Velkommen til min blogg om bedre skole

torsdag 15. desember 2011

Spesialskoler for de flinkeste?


Blant elevene på "vår" skole (Tåsen) er det en gutt som ligger svært langt fremme faglig, blant annet i matematikk. Hans far, Trond Heier, har naturlig nok vært engasjert i arbeidet for å tilpasse undervisningen også til faglig sterke barn. Dette skrev han i en mail til meg nylig (gjengitt med tilatelse):

Jeg synes det er veldig bra med det fokuset som Tåsen skole tross alt har på å få til opplegg for de som tar læring raskt. Desto mer frustrerende blir det jo når de selv gir uttrykk for at regelverket er begrensende.

For meg virker det som skolenes største utfordring ligger i at de ikke klarer å lage opplegg som gir et tilstrekkelig høyt tempo i læringen til å tilfredssstille de sterkeste. Det er fint å gi elevene mulighet for å følge undervisning på høyere trinn, men poenget er jo at disse barna stort sett aldri behøver repetisjon. Kunnskapen går rett inn, forstås, og blir der. Hvis de skal stimuleres til kontinuerlig utvikling bør de altså få nytt materiale hver dag.

Ta et eksempel som Magnus Carlsen. Fra han var liten husker han de aller fleste sjakkpartier han har lest. Han spiller dessuten overraskende kreativt, og han kan spille simultansjakk "blindt" mot et tosifret antall motstandere.

Sjakk er interessant og spennende. Likevel - tenk hva en med hans kapasitet kunne fått til med samme engasjement, oppfølging og kunnskap innen matematikk, partikkelfysikk, nanoteknologi, ...
Ja, han er eksepsjonell, men skal vi akseptere at skolene våre ikke er i nærheten av å ha et tilbud som kan tilfredsstille intellektet til slike elever? Alt tyder på at skolene i slike tilfeller blir kunnskapsbegrensende heller enn kunnskapsutviklende.

Er det et lost case å få til dette innenfor eksisterende rammer, slik at det eneste som kan fungere er spesialskoler?

Det er en veldig viktig debatt Trond reiser her. Finnes det håp for de flinkeste i den norske "enhetsskolen"?

mandag 5. desember 2011

Puh, ikke selvmord (Jonah, 14)

Jonah Mowry (14) har heldigvis bestemt seg for ikke å ta selvmord. Det var ingen selvfølge, for han har vurdert alternativet. Han er definitivt villig til å skjære seg selv, for det har han gjort siden 2. klasse. Vi kan alle få et innblikk i hvordan det er å bli mobbet, for Jonah har laget en hjerteskjærende video om hvordan han har det:


Jonah har fått svar. Her er en varmhjertet støtteerklæring fra Jonathan, som kom seg helskinnet gjennom to selvmordsforsøk før han var 12 og som byttet skole fire ganger pga. mobbing:



Nettverdenen flommer over av støtte, og av lignende historier.

Mobbing som går på liv og helse løs skjer også i Norge.  Selv om alle politiske nivåer må ha fokus på dette er det den enkelte skoles innsats som er viktigst. Derfor må alle foreldre, rektorer og lærere være årvåkne og ta opp mobbing om og om igjen. Selv ikke ett eneste tilfelle som disse er til å holde ut.

onsdag 9. november 2011

En dårlig idé blir verre (ressursnorm)

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor ressursnormen, som skal lovfeste enda flere lærere i skolen, er en dårlig idé. Den har akkurat blitt verre. Ressursnormen vil nemlig også hindre kommunene i å prioritere skoler med utfordringer, f.eks. i Oslo Øst.

Kristin Halvorsen vil nemlig at ressursnormen skal gjelde på skolenivå. Det vil si at den skal sette krav til hvor mange lærere det skal være på hver enkelt skole, slik at ikke kommunen kan velge å ha færre noen steder og flere på andre. "Bra!", sier kanskje tilhengerne av ressursnormen, "Det er jo akkurat det som er poenget, at vi ikke kan stole på kommunene!".

I Oslo har kommunen bevisst hatt flere lærere på Oslo øst og færre i vest. En del skoler med store utfordringer, f.eks. i form av språklig og kulturelt mangfold, har dermed lyktes godt og skårer høyt på nasjonale prøver. Dette vil altså Kristin Halvorsens hjertebarn sette en stopper for. Det finnes ikke penger til å sette flere lærere på Oslo vest, uten å kutte i øst.

Dette eksempelet illustrerer en grunnleggende brist i logikken bak ressursnormen. Det er nemlig ikke slik at vi trenger staten til å diktere hvordan kommunepolitikerne skal prioritere sine ressurser. Rigide regler som ser smarte ut på et skrivebord i et departement er ofte skivebom i virkelighetens verden. Det er derfor vi har lokaldemokrati til lokale saker.

fredag 30. september 2011

Flinke elever fratatt alle rettigheter

I Utdanningsdirektoratets veileder til spesialundervisning står følgende sjokkerende avsnitt (s. 30):
Retten til spesialundervisning omfatter ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og som derfor ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Spesialundervisning må ses i sammenheng med prinsippet om likeverd og skal sikre at også elever som for eksempel lærer senere enn gjennomsnittet, får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Særlig evnerike elever har allerede utbytte av opplæringen. For elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, vil prinsippet om tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3 gjelde. Søknader om spesialundervisning fra elever som fordi de er særlig evnerike og derfor ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan ikke innvilges.
Hvilket grunnlag har Utdanningsdirektoratet for å slå fast at utbyttet fra opplæringen er "forsvarlig" og "tilfredsstillende" for alle elever som lærer raskt? Det er tvert imot mye som tyder på at skolen grovt svikter de flinkeste.

Mange hevder som Udir, at det ikke er så viktig med de evnerike barna "for dem går det jo uansett bra med". Det er imidlertid mange vonde historier fra evnerike personer som føler seg sviktet av det norske skolesystemet. I følge psykolog Cosmovici Idsøe ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger: "Uten tilpasset og utfordrende undervisning kan de i verste fall falle utenfor samfunnet, på linje med barn i andre enden av skalaen som mislykkes i skolen.".

Udir henviser de evnerike barna til "tilpasset opplæring". Om denne sier utdanningsdirektoratet selv at den er et uklart begrep som er "politisk - og ikkje fagleg - skapt", at opplæringen ute i skolene "slett ikke er så tilpassa" og at praksis i norske klasserom "har ført til at elevar blir underytarar". Skolens tilpassede opplæring har mer enn nok med å tilpasse til det brede spennet blant elever flest - den har ikke sjangs i havet til å favne dem som er veldig spesielle.

Med et pennestrøk innfører altså Udir en praksis som river bena under hele fundamentet til den såkalte enhetsskolen, nemlig at vi kan kjøre de fleste gjennom den samme kverna, fordi spesialundervisningen fanger opp dem med særskilte behov. Det kunne vært interessant å få denne tolkningen av opplæringsloven prøvd for en domstol. Men hvem skal stå på foreldrenes side for å ta opp denne kampen?

onsdag 14. september 2011

Skolen bør stimulere til verdier og refleksjon

Barn og unge behøver å stimuleres til å reflektere over livets store spørsmål - spørsmålene om mening og etikk. Dette er viktig for at de skal kunne oppleve gode, meningsfylte liv, og fordi vi alle trenger medmennesker med integritet og indre styrke.

Bokstaven "L" i RLE står for livssyn, men faget har i Kunnskapsløftet blitt et rent kunnskapsfag. Kompetansemålene fokuserer på at elevene skal kunne gjengi fakta og idéer fra de forskjellige religioner og livssyn. Som sådan er RLE ikke et refleksjonsfag som i særlig grad er egnet til å stimulere elevene til å etablere et livssyn og et verdigrunnlag.

Livssynet er kompasset som viser hvor vi skal gå. De andre fagene er treningen som skal sette oss i stand til å gå dit. Det er ikke noen vits i å sette full fart fremover, hvis kursen er tilfeldig.

mandag 5. september 2011

Første gangen Lila prøvde å dø

I sin kronikk i Aftenposten i dag siterer Marit Lajord første setningen i novellen "Det Regner Inn" av Ingvild H. Rishøi: "Den første gangen Lila prøvde å dø var i sjuende klasse.".

Det er en viktig kronikk som minner om hvor viktig det er med velfungerende psykisk helsevern for skoleelever, ikke minst på ungdomstrinnet. Vi minnes om at 15-20% av barn og unge i Norge sliter med et eller annet psykisk problem som går utover skolegangen. Da snakker vi om over 100.000 unge mennesker. Hvor mange av dem ønsker å dø - i dag?

Marit Lajord understreker hvor viktig det er at disse elevene ikke blir kasteballer, og verdien av lavterskeltilbud.  Hun oppfordrer også til større åpenhet rundt psykiske problemer.

Jeg tror Lajord har rett i at kravene om å være "flink, pen og populær" er en viktig del av problemet. Som pappa til en 8-åring og en 7-åring tenker jeg mye på hvordan jeg kan forberede dem på den fasen. Jeg ønsker å gi dem en oppfatning av egenverdi som ikke er forankret i andres evalueringer.

Det er et tankekors at vårt samfunnet påfører mange unge mennesker slike lidelser.  Jeg føler at det utfordrer mange av mine holdninger til f.eks. prestasjonsmål for skoleelever og liberal mediepolitikk. Hele poenget med skolegangen er vel å bidra til elevenes livlykke?

tirsdag 2. august 2011

Gates har brukt 30 milliarder på skole (intervju)

The Wall Street Journal har intervjuet Bill Gates om hans synspunkter på skole, etter at han har brukt 10 år og 30 milliarder kroner på å prøve å få til forbedringer.

Noen av Gates' punkter fra intervjuet:
  • Innsatsen Gates Foundation gjorde for å øke antallet små skoler gav ikke den type resultater de ønsket
  • Selv 30 milliarder kroner over 10 år er en dråpe i havet, når hele systemet koster ca 3.600 milliarder hvert år
  • Sammenlignet med hva som brukes på forskning på legemidler er forskningsinnsatsen innen utdanning minimal. En del av forklaringen er at ingen ser det som sin oppgave å finansiere slik forskning.
  • Gates Foundation finansierer for tiden et forskningsprosjekt til 2 milliarder kroner, hvis mål er å måle vitenskapelig hva det er som gjør noen lærere så mye bedre enn andre. [Har omtalt dette tidligere her på bloggen, i denne artikkelen om måling av lærerprestasjoner].
  • Om lærerorganisasjonenes rolle: "Teachers unions can be counted on "to stick up for the status quo," he says, but he believes they can be nudged in the right direction. "It's kind of scary for them because what we're saying is that some of these people shouldn't be teachers. So, does the club stand for sticking up for its least capable member or does it stand for excellence in education? We'll, it kind of stands for both."
Til slutt gir Gates utrykk for at realiteter bør være viktigere enn ideologi.  Han påpeker at "school vouchers" (dvs. fritt skolevalg mellom offentlige og private tilbydere) ville være veldig bra dersom det ble implementert i områder der det var bred oppslutning. Imidlertid har negative holdninger til ordningen bred utbredelse, og derfor mener han at det ikke er veien å gå. Dette kan være en nyttig påminnelse til alle oss som er lidenskapelig opptatt av skolepolitikk - er kanskje noen av våre holdninger basert mer på ideologi enn på den pragmatiske virkeligheten?

torsdag 7. juli 2011

Et godt bidrag fra Høyre

Førstinntrykk: Høyres nye utspill om den norske skolen er meget bra.

Først det negative:
  • Partiet ser ut til å ha gitt opp å la de tusen spirer gro i form av friskoler, ihvertfall i denne omgang
  • Selv om rapporten er ment som en "visjon" kunne de konkrete tiltakene vært utdypet mer
  • Det er uklart i rapporten hvordan lønnsøkning til lærerne skal finansieres - Høyre sier at det ikke vil komme mer penger (utover det at de "alltid gir mer til skolen enn Regjeringen")

Men rapporten leverer på noen av mine største kjepphester her på bloggen:
  • Høyre sier rett ut at lærerne er viktigst, og at de må få bedre lønn, status og karriere i klasserommet
  • Rapporten flørter med tanker på å både fjerne byråkratiet med "enkeltvedtak" for å få spesielundervisning og oppløse PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste)

Rapporten i seg selv er en meget god analyse av den norske skolen, med en overraskende grundig, faktabasert og nesten akademisk tilnærming. Hovedpoengene er derimot oppsummert på en tabloid måte som 5 "visjoner for 2030":
  1. Lærere rekrutteres blant de 25 % beste elevene fra videregående skole.
  2. Læreryrket er blant de mest populære fremtidsønsker for 15-åringer.
  3. Lærere kan gjøre karriere i klasserommet og bli spesialister med økt ansvar og lønn.
  4. Læreryrket har høy status i det norske samfunnet.
  5. Elever er ikke lenger avhengig av flaks for å få god undervisning.

Sammen med f.eks. Udir sitt Utdanningsspeilet blir denne rapporten en del av kjernepensum for dem som vil diskutere norsk skolepoltiikk basert på fakta og ikke synsing.

EDIT: Utdanningsforbundet prøver tilsynelatende å tie i hjel Høyres utspill om bedre lønn og status til lærerne. Hvorfor?

tirsdag 28. juni 2011

Skuffende resultater i digital lesing

Vi hadde vel håpet at akkurat på digital lesing skulle norske elever ligge foran. De nordiske forbrukerne er tross alt kjent for å være foran både USA og resten av Europa når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

Sånn gikk det ikke. Vi ligger midt på treet på PISA-resultatene som kom i dag. Mon tro om ikke mye av forklaringen ligger i denne uttalelsen fra statssekretær Lisbeth Rugtvedt: "Vi har kanskje hatt litt for stor tro på at teknologien i seg selv skal gi læring".

Dette stemmer bra med den norske virkeligheten. Digital satsing har blitt målt i antall elever pr. PC. Kommunene innfører håpløst rigide, dårlig designede og meningsløst dyre systemer som "Fronter" (Oslo-skolen). Lærerne overlates til seg selv med tanke på å lære digitale ferdigheter (selv om det har dukket opp noen gode ressurser for dem som leter, f.eks. Del & Bruk-netteverket).

Utdanningsetaten i Oslo har de siste 6 årene brukt 274 millioner på "kompetansebygging og infrastruktur" for IKT. Etter å ha lest den siste rapporten fra prosjektet, er jeg ikke overbevist om at kommunen får maksimalt igjen for pengene sine. Jeg ville droppet dyre system-investeringer, og heller investert pengene i direkte kursing for lærerne. Gjerne i form av et fond, slik at lærerne selv kunne velge hva de synes de har bruk for og hvem som er den beste tilbyderen.

lørdag 25. juni 2011

Rødgrønt humbug om smarte elever

Regjeringens talskvinner har vært ute i Aftenposten i dag og tatt selvkritikk for tilretteleggingen for smarte elever etter gårsdagens fokus på saken.

Det hjelper likevel fint lite, så lenge de konkluderer med at "det viktigste grepet man kan ta, er å gi systematisk tilpasset opplæring til alle elever" og "bedre tilrettelagt undervisning for alle elever er en bedre vei å gå enn å gjøre enkeltvedtak om spesialundervisning til spesielt intelligente barn". Det er jo akkurat dette som har vært strategien hele tiden!

Når vi har et prinsipp om at alle elever skal gå i de samme klassene uansett modenhet og ferdigheter, så er enkeltvedtak sikkerhetsventilen som skal redde de elevene som er for langt unna snittet. Dersom denne tryggheten fortsatt kun skal tilbys de svake elevene, så er de mest lærenemme fortsatt like dårlig stilt. Det hjelper ikke å ta selvkritikk, hvis man uansett fastholder den tidligere politikken.

fredag 24. juni 2011

Skolen svikter de smarteste barna

Dersom et barn ikke kan få sine læringsbehov dekket i vanlig klasse, skal det få et spesialtilbud. Aftenposten skriver i dag at slike "enkeltvedtak" omtrent aldri gjøres for de smarteste barna, og om hvordan en ny bok dokumenterer hvor galt det kan gå.

I jakten på "sosial utjevning" og "løfte de svake" svikter skolen en stor gruppe barn på systematisk vis. På den skolen der jeg har mine barn har rektor fått nei på "enkeltvedtak" og rett og slett konkludert med at problematikken "ikke står på dagsorden" i skolesystemet. Jeg husker selv tilbake på min egen skolegang, der jeg ble satt bakerst i klasserommet og bedt om å lese krimbøker under pulten, så jeg ikke skulle forstyrre de andre elevene.

Skolen er tydeligvis fortsatt lagt opp slik at de flinke får klare seg selv (eller ikke). Ikke bare er dette grusomt for barna det gjelder, men det er også veldig synd for Norge dersom vi går glipp av talenter som kunne hatt stor betydning for norsk samfunnsliv, forskning, kultur, næringsliv og utdanning når oljen snart tar slutt.

mandag 20. juni 2011

Lærerne: Økt lønn? Nei takk!

77% av skolebudsjettet går til lærerlønninger. Det betyr både økte lærerlønninger og økt antall lærere kun kan komme gjennom økninger i totalbudsjettet for skolen.

Store budsjettøkninger kommer ikke. Norge har allerede blant verdens høyeste skolekostnader pr. elev, og velferdstjenestene i Norge vil komme under økt press i årene som kommer.

Hvis vi øker antallet lærere, blir det ikke noe skikkelig løft i lærerlønningene.

Jeg skjønner ikke at lærerne finner seg i at fagforeningen deres jobber aktivt for å holde lønna deres nede med utspill som dette og dette og dette.


PS: Se denne lille bakgrunnshistorien om hvorfor vi alle bør foretrekke lærerlønninger over lærertetthet.

Lærerlønn vs. lærertetthet

I virkelighetens verden (som ikke alltid er synlig fra et fagforeningskontor) er følgende matematikk viktig:
Økning i lærerlønninger = økning i skolebudsjettet - kostnadsøkning for økt antall lærere*
Noen av oss ser for oss en lønnsøkning til lærerne på 30%. Andre ser for seg en kraftig økning i lærertettheten. I en verden der det ikke er sikkert at skolebudsjettet vil øke i det hele tatt er dette helt klart et prioriteringsspørsmål, der man må se på hva som er viktigst å øke: Lærerlønn eller lærertetthet.


Lønn: Lærerne i Norge tjener 34% mindre etter 15 års erfaring enn gjennomsnittet av folk med tilsvarnede utdanningsnivå. Lærerutdanningene sliter med å tiltrekker seg dyktige søkere - i den grad at myndighetene må innføre minimumskrav på karakteren 3 i norsk og matematikk. I Norge er lærerne mer underbetalt enn i alle våre naboland (spesielt Finland, som også gjør det langt bedre på internasjonale elevprøver). Norge ligger godt under OECD-snittet på denne statistikken.

Flere lærere: Norge har 33% flere lærere pr. elev enn Finland, 52% flere enn OCED-snittet og 123% flere enn Sør-Korea (som også skårer veldig bra på internasjonale prøver).

Forskning viser at kvaliteten på læreren er den avgjørende faktor for skolens bidrag til en elevs læringsresultater. På den andre siden kan vi lese følgende i Utdanningsdirektoratets "Utdanningsspeilet 2011": På tross av at flere studier har forsøkt [...], har man kun i marginale elevgrupper kunnet finne en viss sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater i Norge.




Å disponere økte skolebudsjetter til lønnsøkning for lærerne ser derfor ut til å være best for elevene, best for lærerne og best for landet forøvrig (som får frigjort arbeidskraft til andre formål). Å prioritere lærertetthet gavner bare lærernes fagforerning, i form av flere medlemmer.


* Ja, andre poster kan også endre seg, men de utgjør tilsammen kun 23%, hvorav det aller meste er kostnader for bygninger som ikke varierer så mye fra år til år.
Note: All statistikk er hentet fra Utdanningsspeilet 2011 (Utdanningsdirektoratet).

fredag 17. juni 2011

Singapore-matte

Jeg har tidligere skrevet om russisk matte.  Sjekk ut "Singapore-matte" på Klasseromsprat-bloggen! Veldig spennende.

Med verdens høyeste skolebudsjett skårer Norge kun gjennomsnittlig på internasjonale matteprøver. På tide å prøve noe bedre enn "Norge-matte"?

fredag 29. april 2011

Et (lite) skritt i riktig retning

Stortingsmeldingen om ungdomsskolen som ble lagt frem i dag er et lite skritt i riktig retning. De positive punktene i mine øyne:

  • 1,5 uketimer valgfag innføres
  • Flere punkter som dreier seg om å legge til rette for at elever kan følge undervisning på høyere trinn dersom de er spesielt faglig sterke (forsering)
  • Prøveprosjekt for "virtuell skole" (les: e-læring) i matematikk
Samtidig er Utdanningsforbundets kommentar nokså treffende: "Stortingsmeldingen beskriver situasjonen godt, men leverer overhodet ikke på tiltak. Her er det mye gammelt nytt og god vilje – og lite substans.". Til å være første Stortingsmelding om ungdomsskolen på 40 år er det lite action. Spesielt kapitellet om styrking av lærernes ferdigheter i klasseledelse (kap. 9) er i realiteten én lang festtale. 

Det negative:
  • Som ventet sier Regjeringen nei til forslaget fra dens egen arbeidsgruppe "Matematikk for alle!" om å dele matte-undervisningen i to. Jeg oppfatter dette som rent ideologisk begrunnet, selv om det i meldingen begrunnes med at dette har vært prøvd før med lite hell og med referanse til forskning (begge deler er kreative tolkninger av fakta).
  • Igjen er det manglende fokus på lærernes kunnskaper i de fagene de underviser i. Meldingen refererer til at "en av OECDs anbefalinger er styrking av lærernes kompetanse i fagene, og ekspertgruppen trekker i den forbindelse spesielt fram matematikk, sammen med naturfag" (kap. 5). Dette følges overhode ikke opp. Det virker på meg som om ikke denne Regjeringen (og kanskje ikke KD/UDIR) har noen som helst forståelse for at det å lære bort akademiske fag krever en solid teoretisk forankring, ikke bare evnen til å mekanisk utføre de oppgaver som elevene skal settes i stand til å løse.  Når en elev spør "Hvorfor kan vi ikke dele på 0?" eller "hva er tiden?", så får hun sannsynligvis ikke fullgodt svar med mindre læreren har betydelig kunnskap i faget på høyskole- eller universitetsnivå.
EDIT: Høyre setter valgfag opp mot norsk og matte. Argumentet er relevant, spesielt så lenge Norge har så dårlige resultater i disse fagene. Jeg tror imidlertid at problemet ikke er for få skoletimer i disse fagene, spesielt ikke på ungdomstrinnet. Mye tyder på at nøkkelen til bedre resultater i kjernefagene er dyktige lærere, gode læreplaner/lærebøker, gode systemer for å fange opp dem som sliter (vurdering for læring/kartleggingsprøver) og nivåtilpasset opplæring.

fredag 4. februar 2011

Trenger vi eliten?

Noen ganger er det svært viktig å ha noen "på topp".  For eksempel viser det seg at sjansene til familier i U-land til å komme ut av fattigdom avhenger av utdanningsnivået til den best utdannede personen i familien - de andres utdannelse spiller mindre rolle.

Kanskje er det slik med kunnskapsøkonomier også - at man er avhengig av hvor god "eliten" er.  I så fall er følgende matematikk-resultater fra de siste PISA-undersøkelsene nokså dystre for Norge:

Skal vi gå fra å leve av olje til å leve av kunnskap har vi noen utfordringer foran oss...

onsdag 2. februar 2011

Russisk matematikk, ja takk!

På Smeaheia lærer vanlige barn matematikk dobbelt så fort og trives (se innslag på Vestlandsrevyen).

Hvorfor insisterer vi på norske læreplaner og lærebøker, når det tydeligvis finnes langt bedre?

Mer om Smeaheia-prosjektet her.

McKinseys oppskrift

I et tidligere innlegg lovte jeg å komme med en oppsummering av McKinsey-rapporten "How the world's most improved school systems keep getting better".

Mens mine notater fortsatt ligger på nattbordet har Bjarte Reve publisert et innlegg i Asker og Bærum Budstikke som gir en del av essensen.

Til den som er virkelig interessert vil jeg likevel anbefale å lese rapporten. I motsetning til typiske slike rapporten har den få "one size fits all-løsninger", og viser hvordan man må bruke forskjellige virkemidler avhengig av kulturell kontekst og hvilket nivå et gitt skolesystem er på.

mandag 24. januar 2011

Gi tips om blogger om norsk skole

Jeg har ikke funnet så mange blogger om norsk skole (de jeg vet om er lagt inn i "Andre skriver" i høyre marg). Hra du tips til blogger om norsk skole? Legg inn i kommentarfeltet!

mandag 17. januar 2011

Betale for gode lærere

Det er på tide å øke lønnen til norske lærere. 

For å bli lærer i Singapore må man være blant topp 30% på videregående. I Finland må man være topp 20%, og i Sør-Korea topp 5%. Det disse landene har til felles er at de gjør det mye bedre på internasjonale skoleprøver enn det Norge gjør. Det er kanskje ikke rart, når kravet for å bli lærer i Norge er å ha 3ere i matte og norsk.

En McKinsey-rapport utgitt nylig tar for seg rekruttering av topp lærere. Det viser seg at lønn - både grunnlønn og premiering for resultater - er et meget viktig tiltak for å gjøre yrket mer attraktivt. Det viser seg at Norge betaler lærerne dårligst i rapportens utvalg:


Selv om man skulle trekke ut oljen av BNP, vil Norge plassere seg omtrent som Sverige på listen over (0.76/0.86), med andre ord langt under snittet og langt under de landene som har de beste skolene. For å ta igjen Finland trengs det 23% økning for lærere med 15 års erfaring, og for å ligge på OECD-snitt må vi 35% opp.

Vi må kreve mye av lærerne i årene som kommer, både med tanke på læringsresultater og endringsvilje. Da må vi også være villige til å motivere de aller beste kandidatene til å både bli og forbli lærere.

fredag 14. januar 2011

Oppmerksomhetstrening - gode resultater med uvante metoder

Det finnes øvelser som vitenskapelig dokumentert gir en rekke gunstige virkninger, f.eks.:

  • Forbedret evne til konsentrasjon og fokus
  • Mindre uro
  • Økte selvtillit of mestringsfølelse
  • Økt tendens til medmenneskelighet og altruistisk handlingsmønster
  • Bedre helse
I tillegg er det indikasjoner på at disse øvelsene motvirker ADHD hos barn, og de som driver med disse øvelsene melder om økt livskvalitet og livslykke.

Så hvorfor er ikke disse øvelsene - kalt "mindfulness training" mer utbredt? Jeg tror det er grunnet fordommer. For det første innebærer disse øvelsene meditasjon, som blir litt vel mystisk og ukonvensjonelt for mange. For det andre er mange av de som driver med dette i dag enten Buddhister eller personer med et visst New Age-preg. 

Oppmerksomhetstrening (som det kalles på norsk) brer imidlertid om seg, også i Norge. De grunnleggende teknikkene blir brukt til blant annet stressmestring og smertelindring. 

Flere og flere ønsker oppmerksomhetstrening i skolen. Konsentrasjonsevne, stressmestring og gode sosiale ferdigheter er veldig gode utgangspunkter for læring. I USA er det en rekke initiativer for dette (eksempler her og her). Jeg tror imidlertid ikke vi i Norge er klare for at ungene mediterer i skoletiden under oppsyn av over-harmoniske lærere med buddhistiske parafernalia og milde stemmer. Først må de voksne oppdage verdien av å trene sinnet. Jeg har tatt de første stegene, og liker resultatene så langt. 

torsdag 13. januar 2011

Presis mattelærer = kreativ elev

I sitt fantastiske foredrag for the Royal Society of Arts beskriver Sir Ken Robinson hvordan skolen dreper barnas kreativitet. Barn har naturlig mange idéer som svar til en gitt problemstilling. Når de får vite at den eneste idéen som har verdi er det "rette svaret" læreren var ute etter, så avlæres kreativiteten.  

Matematikk beskjeftiger seg med rette svar, fordi faget handler om presise problemstillinger. At 2+2=4 er et riktig svar, og et barn blir ikke mindre kreativt av å lære dette. Men barna får gjerne oppgaver av typen "Hva hører ikke sammen?", med fire tegninger som svaralterantiver:
  • En sekk
  • Noe som kan være en matboks, men også en svamp eller en legodel
  • En drikkeflaske
  • En tuba
Å presentere slike oppgaver som om de har ett rett svar er å drepe ørlittegrann kreativitet, slik Ken Robinson sier vi gjør hver dag på skolen. Denne oppgaven har helt klart ikke ett riktig svar: Man kan velge sekken, fordi den er myk og de andre objektene er harde. Man kan velge tubaen, fordi den ikke brukes til å frakte noe i. Man kan egentlig synes hva man vil om oppgaven, og ingen kan med matematikk i hånd påstå at man tar feil. Denne oppgaven øver faktisk ikke eleven i matematikk, men i en anti-kreativ tilnærming til problemløsning som dreier seg om å finne ut hva den viktigste autoritetspersonen mener er riktig.

Vi behøver lærebøker og matematikklærere som fokuserer på presisjon i definisjoner og i oppgaver. Ellers dreper vi både matematikk-ferdigheter og kreativitet.

torsdag 6. januar 2011

Testing, og bare testing?

Skal vi være happy hvis barna skårer høyt på PISA og nasjonale prøver? Uansett hvilke andre effekter skolen har på deres liv? Eller er det også "myke mål" viktig - for eksempel at barna har en lykkelig barndom og utvikler sine kreative, medmenneskelige og spirituelle sider? (Se f.eks. denne fascinerende videoen med Sir Ken Robinson).

Motstanderne av testing har hele tiden - med rette - hevdet at prøvene fokuserer på en for snever del av skolens verdiskapning. Tilhengerne av testing har - også med god grunn - påpekt at man må ha resultatmåling for å kunne drive effektivt forbedringsarbeid.

Selvsagt må vi utdanne barn som er "hele mennesker", ikke bare skoleflinke. Nasjonale prøver og internasjonale tester som PISA må også systematisk måle egenskaper som trivsel, kreativitet, samarbeidsevner og medmenneskelighet. Dette er fullstendig mulig - alle disse egenskapene blir testet og målt på vitenskapelig vis den dag i dag.