Gi tips om blogger om norsk skole

Jeg har ikke funnet så mange blogger om norsk skole (de jeg vet om er lagt inn i "Andre skriver" i høyre marg). Hra du tips til blogger om norsk skole? Legg inn i kommentarfeltet!

Betale for gode lærere

Det er på tide å øke lønnen til norske lærere. 

For å bli lærer i Singapore må man være blant topp 30% på videregående. I Finland må man være topp 20%, og i Sør-Korea topp 5%. Det disse landene har til felles er at de gjør det mye bedre på internasjonale skoleprøver enn det Norge gjør. Det er kanskje ikke rart, når kravet for å bli lærer i Norge er å ha 3ere i matte og norsk.

En McKinsey-rapport utgitt nylig tar for seg rekruttering av topp lærere. Det viser seg at lønn - både grunnlønn og premiering for resultater - er et meget viktig tiltak for å gjøre yrket mer attraktivt. Det viser seg at Norge betaler lærerne dårligst i rapportens utvalg:

Selv om man skulle trekke ut oljen av BNP, vil Norge plassere seg omtrent som Sverige på listen over (0.76/0.86), med andre ord langt under snittet og langt under de landene som har de beste skolene. For å ta igjen Finland trengs det 23% økning for lærere med 15 års erfaring, og for å ligge på OECD-snitt må vi 35% opp.

Vi må kreve mye av lærerne i årene som kommer, både med tanke på læringsresultater og endringsvilje. Da må vi også være villige til å motivere de aller beste kandidatene til å både bli og forbli lærere.

Oppmerksomhetstrening - gode resultater med uvante metoder

Det finnes øvelser som vitenskapelig dokumentert gir en rekke gunstige virkninger, f.eks.:

• Forbedret evne til konsentrasjon og fokus
• Mindre uro
• Økte selvtillit of mestringsfølelse
• Økt tendens til medmenneskelighet og altruistisk handlingsmønster
• Bedre helse

I tillegg er det indikasjoner på at disse øvelsene motvirker ADHD hos barn, og de som driver med disse øvelsene melder om økt livskvalitet og livslykke.

Så hvorfor er ikke disse øvelsene - kalt "mindfulness training" mer utbredt? Jeg tror det er grunnet fordommer. For det første innebærer disse øvelsene meditasjon, som blir litt vel mystisk og ukonvensjonelt for mange. For det andre er mange av de som driver med dette i dag enten Buddhister eller personer med et visst New Age-preg. 

Oppmerksomhetstrening (som det kalles på norsk) brer imidlertid om seg, også i Norge. De grunnleggende teknikkene blir brukt til blant annet stressmestring og smertelindring. 

Flere og flere ønsker oppmerksomhetstrening i skolen. Konsentrasjonsevne, stressmestring og gode sosiale ferdigheter er veldig gode utgangspunkter for læring. I USA er det en rekke initiativer for dette (eksempler her og her). Jeg tror imidlertid ikke vi i Norge er klare for at ungene mediterer i skoletiden under oppsyn av over-harmoniske lærere med buddhistiske parafernalia og milde stemmer. Først må de voksne oppdage verdien av å trene sinnet. Jeg har tatt de første stegene, og liker resultatene så langt. 

Presis mattelærer = kreativ elev

I sitt fantastiske foredrag for the Royal Society of Arts beskriver Sir Ken Robinson hvordan skolen dreper barnas kreativitet. Barn har naturlig mange idéer som svar til en gitt problemstilling. Når de får vite at den eneste idéen som har verdi er det "rette svaret" læreren var ute etter, så avlæres kreativiteten.  

Matematikk beskjeftiger seg med rette svar, fordi faget handler om presise problemstillinger. At 2+2=4 er et riktig svar, og et barn blir ikke mindre kreativt av å lære dette. Men barna får gjerne oppgaver av typen "Hva hører ikke sammen?", med fire tegninger som svaralterantiver:

• En sekk
• Noe som kan være en matboks, men også en svamp eller en legodel
• En drikkeflaske
• En tuba

Å presentere slike oppgaver som om de har ett rett svar er å drepe ørlittegrann kreativitet, slik Ken Robinson sier vi gjør hver dag på skolen. Denne oppgaven har helt klart ikke ett riktig svar: Man kan velge sekken, fordi den er myk og de andre objektene er harde. Man kan velge tubaen, fordi den ikke brukes til å frakte noe i. Man kan egentlig synes hva man vil om oppgaven, og ingen kan med matematikk i hånd påstå at man tar feil. Denne oppgaven øver faktisk ikke eleven i matematikk, men i en anti-kreativ tilnærming til problemløsning som dreier seg om å finne ut hva den viktigste autoritetspersonen mener er riktig.

Vi behøver lærebøker og matematikklærere som fokuserer på presisjon i definisjoner og i oppgaver. Ellers dreper vi både matematikk-ferdigheter og kreativitet.

Testing, og bare testing?

Skal vi være happy hvis barna skårer høyt på PISA og nasjonale prøver? Uansett hvilke andre effekter skolen har på deres liv? Eller er det også "myke mål" viktig - for eksempel at barna har en lykkelig barndom og utvikler sine kreative, medmenneskelige og spirituelle sider? (Se f.eks. denne fascinerende videoen med Sir Ken Robinson).

Motstanderne av testing har hele tiden - med rette - hevdet at prøvene fokuserer på en for snever del av skolens verdiskapning. Tilhengerne av testing har - også med god grunn - påpekt at man må ha resultatmåling for å kunne drive effektivt forbedringsarbeid.

Selvsagt må vi utdanne barn som er "hele mennesker", ikke bare skoleflinke. Nasjonale prøver og internasjonale tester som PISA må også systematisk måle egenskaper som trivsel, kreativitet, samarbeidsevner og medmenneskelighet. Dette er fullstendig mulig - alle disse egenskapene blir testet og målt på vitenskapelig vis den dag i dag.