Utdanningsdirektoratet har kommet ut med sin
vurdering av forholdet mellom hovedmål og sidemål i skolen. Hovedkonklusjonen (mine uthevinger):
Utdanningsdirektoratet tilrår at læreplanen i norsk blir endra når det gjeld omfang, ambisjonsnivå og vurderingsordningar for skriftleg sidemål.
Direktoratet tilrår at elevane framleis skal lære å skrive både bokmål og nynorsk, men at det blir ei tydeleg prioritering av hovudmålet til eleven i skriveopplæringa. Vi tilrår også at ein i den reviderte læreplanen styrkar leseopplæringa slik at det blir tydelege krav til lesing av tekstar på nynorsk på alle nivå, og tydeleggjer krav om allmenn kjennskap til målformene og annen språkleg variasjon.
I grunnskolen bør danningsperspektivet leggast til grunn for opplæringa, og ein bør gå bort frå ambisjonen om at elevane skal meistre hovudmålet og sidemålet like godt skriftleg. Hovudmålet bør prioriterast i skriveopplæringa, medan lesing på begge målformer blir styrka. [...]
Ellers noen interessante punkter fra rapporten:
- Antallet elever med nynorsk hovedmål i grunnskolen har gått ned med ca. 13% de siste 10 år
- Mens 13% av elevene har nynorsk som hovedmål i grunnskolen, har kun 6,7% av VG3-elevene nynorsk som hovedmål på eksamen (gjelder studieforberedende - tall finnes ikke for yrkesforberedende)
- "Svært mange elevar meiner dei ikkje får bruk for å skrive nynorsk seinare i livet. Ofte er dette riktig. Nynorsk er lite i bruk i arbeidslivet utanom dei kommunane som har nynorsk som målform, sjølv om det gjeld 26 pst av norske kommunar. "
- "Fordi det er utbreidde negative haldningar til nynorsk som sidemål i delar av landet, blir ein eigen standpunktkarakter og eksamen ofte sett på som ein nødvendig garanti for at skriftleg sidemål blir prioritert i opplæringa."
Ellers er det påfallende at rapporten påpeker negative konsekvenser av valgfri sidemålsundervisning (dårligere kvalitet for dem som velger det), uten å påpeke positive (muligheten til å bruke ressurser og elevenes tid på noe som er mer relevant for deres fremtidige liv.
