Velkommen til min blogg om bedre skole

onsdag 22. februar 2012

Kina tror mer på elevene enn Norge?

I siste nummer av Tangenten, tidsskriftet for Landslaget for Matematikk i Skolen (LAMIS), står en interessant artikkel om "Matematikkundervisning i Kina".  Jeg synes blant annet følgende var interessant:
For kinesiske oppdragere - både foreldre og lærere - fremstår den vestlige oppdragelsesmodellen som en stor gåte. Mens et barn i Kina som ikke får til et matematikkstykke må sitte i timesvis med lærebøkene til han/hun forstå teorien ("as long as it takes", for å bruke Amy Chuas ord), vil både lærere og foreldre i Vesten tenke at matematikk kanskje ikke er akkurat dette barnets sterke side. Vestlige oppdragere er altså veldig snare til å gi opp på barnas vegne. Det som fremstår som viktigst i Vesten er barnas selvbilde, læringslyst og sosiale utvikling.  I Kina fremstår det som selvsagt at det enkelte barn ikke er noe dårligere enn de andre barna, og at det er både foreldrenes og lærernes plikt å få frem de evnene barna har inni seg. Kinesiske oppdragere registrerer økt glede hos barn som ser at de mestrer teori og oppnår gode resultater etter hardt arbeid, spesielt i de tilfeller der barna i utgangspunktet ikke har tro på egne evner.
Det slår meg at dette kan være forklaringen på hvorfor det er så vanskelig å få til god støtte- og spesialundervisning i Norge. Vi har kanskje rett og slett ikke tilstrekkelig tillit til at barna har det i seg å mestre stoffet. Kanskje det for ofte er slik at listen senkes til eleven kommer over den, med den hensikt at eleven skal "oppleve mestring". Det blir i så fall som å pisse i buksa for å holde seg varm, for eleven vil raskt skjønne at mestringen han/hun opplevde ikke er tilstrekkelig for å henge med i den normale undervisningen.

Denne forskjellen kan også ha noe å si for det totale matematikknivået i skolen. Kina (Shanghai) skåret som kjent best i verden i matematikk på den siste PISA-undersøkelsen, mens f.eks. Norge skårte middelmådig.  Her refererer forfatterne av artikkelen til nylige studier som sammenligner kinesisk og vestlig tilnærming til matematikkundervisning:
Mens vestlige lærere har et mer praktisk syn på hva matematikken i skolen bør handle om, mener kinesiske lærere at matematikk er like mye en abstrakt vitenskap som et praktisk verktøy, og at barn i skolen er i full stand til å forstå det abstrakte i faget. De amerikanske og flere av de australske lærerne i undersøkelsen mente at barna ikke ville være i stand til å forstå det abstrakte i matematikken.
Det blir nok for enkelt å avfeie de gode kinesiske resultatene som "puggeskole", slik noen gjør. Vi ser fra Smeaheia-prosjektet i Sandnes at norske elever kan ha en langt større progresjon i matematikk enn vanlig, dersom de benytter et pensum som stoler mer på elevenes evner til å tilegne seg teorier, beviser og symboler. Når vi som har verdens høyeste skolebudsjetter pr. elev likevel presterer middelmådig, så er det vel ikke så dumt å lære av dem som gjør det bedre?

Se forøvrig også innlegget om "Singapore Math" på Klasseromsprat-bloggen.

[Jeg har dessverre ikke funnet selve artikkelen online, så jeg kan ikke tilby noen lenke. Den heter "Matematikkudnervisning i Kina", er skrevet av Nils Henry Rasmussen og Shengtian Zhou, og er å finne i Tangenten 1/2012, s. 29-35.]

torsdag 16. februar 2012

OECD om lærere: Kvalitet fremfor kvantitet

OECD om hva PISA-undersøkelsene har lært oss om god skolepolitikk:
The countries that perform well in PISA tend to attract the best students into the teaching profession by offering them higher salaries and greater professional status. They also tend to prioritise investment in teachers over smaller classes.
I Norge er vi i ferd med å gå motsatt vei - flere lærere med samme lønnsvilkår, i stedet for lønnsøkninger til dem vi allerede har (nei, man kan ikke få begge deler).  Paradoksalt nok er det Utdanningsforbundet som presser frem denne prioriteringen. Forstå det den som kan.

Se også:
Feil ressursbruk (mitt innlegg i Dagbladet) (18.12.2010)
Betale for gode lærere (17.01.2011)
Lærerne: Økt lønn? Nei takk! (20.06.2011)
En dårlig idé blir verre (ressursnorm) (09.11.2011)
Lærerne vil fortsatt ikke ha lønnsløft (23.01.2012)

mandag 13. februar 2012

"Value added-målinger" i Osloskolen?

Byrådet har sammen med SSB arbeidet med å utvikle en indikator som viser skolens faktiske bidrag til læring.
Denne uskyldige - men veldig interessante - setningen sto å lese langt nede i en artikkel i Aften 7/2 ("Prestisjeskolene ikke alltid best").

Dette høres veldig ut som "value added", som har vært veldig kontroversielt i USA.

På sitt beste er "value added" en viktig del av et kvalitetssystem for skolen, der man kan forstå skolers og læreres prestasjoner uavhengig av hva elevene allerede kunne da de kom til skolen/klassen.

Samtidig har man den gode, gamle utfordringen med måling av sammensatte prestasjoner: Måleverktøyet kan ikke fange opp alle nyansene i prestasjon. For eksempel vil ikke "value added" avdekke hva slags læringsstrategier, holdninger og allmenndannelse elevene har fått, eller hvordan de har hatt det som mennesker underveis i læringen.

Den viktigste årsaken til at "value added" har blitt omstridt i USA er at det åpner for praksis som oppfattes som ubehagelig av mange lærere. En del steder får lærerne nå prestasjonslønn basert på denne indikatoren. LA Times publiserte endog en rangering av alle lærerne i Los Angeles, basert på deres score.

Forhåpentligvis vil lærerne og Utdanningsetaten i Oslo finne den rette balansen, slik at "value added" blir et verktøy som blir brukt på en aktiv men nyansert måte.