Presis mattelærer = kreativ elev

I sitt fantastiske foredrag for the Royal Society of Arts beskriver Sir Ken Robinson hvordan skolen dreper barnas kreativitet. Barn har naturlig mange idéer som svar til en gitt problemstilling. Når de får vite at den eneste idéen som har verdi er det "rette svaret" læreren var ute etter, så avlæres kreativiteten.  

Matematikk beskjeftiger seg med rette svar, fordi faget handler om presise problemstillinger. At 2+2=4 er et riktig svar, og et barn blir ikke mindre kreativt av å lære dette. Men barna får gjerne oppgaver av typen "Hva hører ikke sammen?", med fire tegninger som svaralterantiver:

• En sekk
• Noe som kan være en matboks, men også en svamp eller en legodel
• En drikkeflaske
• En tuba

Å presentere slike oppgaver som om de har ett rett svar er å drepe ørlittegrann kreativitet, slik Ken Robinson sier vi gjør hver dag på skolen. Denne oppgaven har helt klart ikke ett riktig svar: Man kan velge sekken, fordi den er myk og de andre objektene er harde. Man kan velge tubaen, fordi den ikke brukes til å frakte noe i. Man kan egentlig synes hva man vil om oppgaven, og ingen kan med matematikk i hånd påstå at man tar feil. Denne oppgaven øver faktisk ikke eleven i matematikk, men i en anti-kreativ tilnærming til problemløsning som dreier seg om å finne ut hva den viktigste autoritetspersonen mener er riktig.

Vi behøver lærebøker og matematikklærere som fokuserer på presisjon i definisjoner og i oppgaver. Ellers dreper vi både matematikk-ferdigheter og kreativitet.

Testing, og bare testing?

Skal vi være happy hvis barna skårer høyt på PISA og nasjonale prøver? Uansett hvilke andre effekter skolen har på deres liv? Eller er det også "myke mål" viktig - for eksempel at barna har en lykkelig barndom og utvikler sine kreative, medmenneskelige og spirituelle sider? (Se f.eks. denne fascinerende videoen med Sir Ken Robinson).

Motstanderne av testing har hele tiden - med rette - hevdet at prøvene fokuserer på en for snever del av skolens verdiskapning. Tilhengerne av testing har - også med god grunn - påpekt at man må ha resultatmåling for å kunne drive effektivt forbedringsarbeid.

Selvsagt må vi utdanne barn som er "hele mennesker", ikke bare skoleflinke. Nasjonale prøver og internasjonale tester som PISA må også systematisk måle egenskaper som trivsel, kreativitet, samarbeidsevner og medmenneskelighet. Dette er fullstendig mulig - alle disse egenskapene blir testet og målt på vitenskapelig vis den dag i dag.