Singapore-matte

Jeg har tidligere skrevet om russisk matte.  Sjekk ut "Singapore-matte" på Klasseromsprat-bloggen! Veldig spennende.

Med verdens høyeste skolebudsjett skårer Norge kun gjennomsnittlig på internasjonale matteprøver. På tide å prøve noe bedre enn "Norge-matte"?

Trenger vi eliten?

Noen ganger er det svært viktig å ha noen "på topp".  For eksempel viser det seg at sjansene til familier i U-land til å komme ut av fattigdom avhenger av utdanningsnivået til den best utdannede personen i familien - de andres utdannelse spiller mindre rolle.

Kanskje er det slik med kunnskapsøkonomier også - at man er avhengig av hvor god "eliten" er.  I så fall er følgende matematikk-resultater fra de siste PISA-undersøkelsene nokså dystre for Norge:

Skal vi gå fra å leve av olje til å leve av kunnskap har vi noen utfordringer foran oss...

Russisk matematikk, ja takk!

På Smeaheia lærer vanlige barn matematikk dobbelt så fort og trives (se innslag på Vestlandsrevyen).

Hvorfor insisterer vi på norske læreplaner og lærebøker, når det tydeligvis finnes langt bedre?

Mer om Smeaheia-prosjektet her.

Presis mattelærer = kreativ elev

I sitt fantastiske foredrag for the Royal Society of Arts beskriver Sir Ken Robinson hvordan skolen dreper barnas kreativitet. Barn har naturlig mange idéer som svar til en gitt problemstilling. Når de får vite at den eneste idéen som har verdi er det "rette svaret" læreren var ute etter, så avlæres kreativiteten.  

Matematikk beskjeftiger seg med rette svar, fordi faget handler om presise problemstillinger. At 2+2=4 er et riktig svar, og et barn blir ikke mindre kreativt av å lære dette. Men barna får gjerne oppgaver av typen "Hva hører ikke sammen?", med fire tegninger som svaralterantiver:

• En sekk
• Noe som kan være en matboks, men også en svamp eller en legodel
• En drikkeflaske
• En tuba

Å presentere slike oppgaver som om de har ett rett svar er å drepe ørlittegrann kreativitet, slik Ken Robinson sier vi gjør hver dag på skolen. Denne oppgaven har helt klart ikke ett riktig svar: Man kan velge sekken, fordi den er myk og de andre objektene er harde. Man kan velge tubaen, fordi den ikke brukes til å frakte noe i. Man kan egentlig synes hva man vil om oppgaven, og ingen kan med matematikk i hånd påstå at man tar feil. Denne oppgaven øver faktisk ikke eleven i matematikk, men i en anti-kreativ tilnærming til problemløsning som dreier seg om å finne ut hva den viktigste autoritetspersonen mener er riktig.

Vi behøver lærebøker og matematikklærere som fokuserer på presisjon i definisjoner og i oppgaver. Ellers dreper vi både matematikk-ferdigheter og kreativitet.