Velkommen til min blogg om bedre skole
Viser innlegg med etiketten beste praksis. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten beste praksis. Vis alle innlegg

onsdag 22. februar 2012

Kina tror mer på elevene enn Norge?

I siste nummer av Tangenten, tidsskriftet for Landslaget for Matematikk i Skolen (LAMIS), står en interessant artikkel om "Matematikkundervisning i Kina".  Jeg synes blant annet følgende var interessant:
For kinesiske oppdragere - både foreldre og lærere - fremstår den vestlige oppdragelsesmodellen som en stor gåte. Mens et barn i Kina som ikke får til et matematikkstykke må sitte i timesvis med lærebøkene til han/hun forstå teorien ("as long as it takes", for å bruke Amy Chuas ord), vil både lærere og foreldre i Vesten tenke at matematikk kanskje ikke er akkurat dette barnets sterke side. Vestlige oppdragere er altså veldig snare til å gi opp på barnas vegne. Det som fremstår som viktigst i Vesten er barnas selvbilde, læringslyst og sosiale utvikling.  I Kina fremstår det som selvsagt at det enkelte barn ikke er noe dårligere enn de andre barna, og at det er både foreldrenes og lærernes plikt å få frem de evnene barna har inni seg. Kinesiske oppdragere registrerer økt glede hos barn som ser at de mestrer teori og oppnår gode resultater etter hardt arbeid, spesielt i de tilfeller der barna i utgangspunktet ikke har tro på egne evner.
Det slår meg at dette kan være forklaringen på hvorfor det er så vanskelig å få til god støtte- og spesialundervisning i Norge. Vi har kanskje rett og slett ikke tilstrekkelig tillit til at barna har det i seg å mestre stoffet. Kanskje det for ofte er slik at listen senkes til eleven kommer over den, med den hensikt at eleven skal "oppleve mestring". Det blir i så fall som å pisse i buksa for å holde seg varm, for eleven vil raskt skjønne at mestringen han/hun opplevde ikke er tilstrekkelig for å henge med i den normale undervisningen.

Denne forskjellen kan også ha noe å si for det totale matematikknivået i skolen. Kina (Shanghai) skåret som kjent best i verden i matematikk på den siste PISA-undersøkelsen, mens f.eks. Norge skårte middelmådig.  Her refererer forfatterne av artikkelen til nylige studier som sammenligner kinesisk og vestlig tilnærming til matematikkundervisning:
Mens vestlige lærere har et mer praktisk syn på hva matematikken i skolen bør handle om, mener kinesiske lærere at matematikk er like mye en abstrakt vitenskap som et praktisk verktøy, og at barn i skolen er i full stand til å forstå det abstrakte i faget. De amerikanske og flere av de australske lærerne i undersøkelsen mente at barna ikke ville være i stand til å forstå det abstrakte i matematikken.
Det blir nok for enkelt å avfeie de gode kinesiske resultatene som "puggeskole", slik noen gjør. Vi ser fra Smeaheia-prosjektet i Sandnes at norske elever kan ha en langt større progresjon i matematikk enn vanlig, dersom de benytter et pensum som stoler mer på elevenes evner til å tilegne seg teorier, beviser og symboler. Når vi som har verdens høyeste skolebudsjetter pr. elev likevel presterer middelmådig, så er det vel ikke så dumt å lære av dem som gjør det bedre?

Se forøvrig også innlegget om "Singapore Math" på Klasseromsprat-bloggen.

[Jeg har dessverre ikke funnet selve artikkelen online, så jeg kan ikke tilby noen lenke. Den heter "Matematikkudnervisning i Kina", er skrevet av Nils Henry Rasmussen og Shengtian Zhou, og er å finne i Tangenten 1/2012, s. 29-35.]

fredag 17. juni 2011

Singapore-matte

Jeg har tidligere skrevet om russisk matte.  Sjekk ut "Singapore-matte" på Klasseromsprat-bloggen! Veldig spennende.

Med verdens høyeste skolebudsjett skårer Norge kun gjennomsnittlig på internasjonale matteprøver. På tide å prøve noe bedre enn "Norge-matte"?

fredag 17. desember 2010

Video-intro til de beste PISA-landene

OECD har lagt ut 20-minutters videoer fra fire forskjellige land/områder som har utmerket seg på PISA-testene (Shanghai, Ontario, Finland og Polen). Veldig severdig og inspirerende! (Bare unngå de oppstyltede intro-videoene fra OECD-ledelsen).

torsdag 18. november 2010

Arbeidsplaner, gett

Dette er del to av analyse av Elevundersøkelsen 2010 (del én her).

Her er en interessant pasus fra analysen  (s. 33-34):
Bruk av arbeidsplaner framstår som den sterkeste predikator av innsats... Bruk av arbeidsplaner er også positivt relatert til kunnskap om mål, følelse av å få faglig støtte, positivt trivsel med lærerne og indre motivasjon. Gjennom disse forholdene, er bruk av arbeidsplaner også indirekte relatert til innsats.
Kunnskap om mål er også positivt relatert til innsats så vel som til motivasjon og elevenes trivsel med lærerne. Sammenhengen mellom kunnskap om mål på den ene siden og motivasjon og innsats på den andre siden, svekkes heller ikke vesentlig når vi kontrollerer for variasjonen i karakterer.

At tydelige læringsmål nedfelt og arbeidsplaner er viktig for resultatene er kanskje ikke nytt, og har vært fokus i Kunnskapsløftet. Jeg er imidlertid ikke sikker på om det er like velkjent at disse verktøyene også gjør læreren mer populær og øker elevenes trivsel og indre motivasjon.  Effekten av disse arbeidsmåtene er med andre ord ikke å presse elevene til å gjøre mer, men å gjøre dem trygge og vise dem veien. 

onsdag 17. november 2010

McKinsey med ny rapport om gode skoler

Mandag 29. november kl. 15 blir det webcast fra McKinsey & Co og lanseringen av deres rapport "How the world’s most improved school systems keep getting better". Webcasten er såvidt jeg forstår åpent for alle.

Litt om rapporten (som vi får tilgang til 29/11):

The systems we studied were: Armenia, Aspire (a U.S. charter school system), Boston (Massachusetts), Chile, England, Ghana, Hong Kong, Jordan, Latvia, Lithuania, Long Beach (California), Madhya Pradesh (India), Minas Gerais (Brazil), Ontario (Canada), Poland, Saxony (Germany), Singapore, Slovenia, South Korea, and Western Cape (South Africa), and we compiled what we believe is the most comprehensive analysis of global school system reform ever assembled.
This report identifies the reform elements that are replicable for school systems everywhere, and what it really takes to achieve significant, sustained, and widespread gains in student outcomes.
Invitasjonen finnes her.