Velkommen til min blogg om bedre skole
Viser innlegg med etiketten PISA. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten PISA. Vis alle innlegg

onsdag 22. februar 2012

Kina tror mer på elevene enn Norge?

I siste nummer av Tangenten, tidsskriftet for Landslaget for Matematikk i Skolen (LAMIS), står en interessant artikkel om "Matematikkundervisning i Kina".  Jeg synes blant annet følgende var interessant:
For kinesiske oppdragere - både foreldre og lærere - fremstår den vestlige oppdragelsesmodellen som en stor gåte. Mens et barn i Kina som ikke får til et matematikkstykke må sitte i timesvis med lærebøkene til han/hun forstå teorien ("as long as it takes", for å bruke Amy Chuas ord), vil både lærere og foreldre i Vesten tenke at matematikk kanskje ikke er akkurat dette barnets sterke side. Vestlige oppdragere er altså veldig snare til å gi opp på barnas vegne. Det som fremstår som viktigst i Vesten er barnas selvbilde, læringslyst og sosiale utvikling.  I Kina fremstår det som selvsagt at det enkelte barn ikke er noe dårligere enn de andre barna, og at det er både foreldrenes og lærernes plikt å få frem de evnene barna har inni seg. Kinesiske oppdragere registrerer økt glede hos barn som ser at de mestrer teori og oppnår gode resultater etter hardt arbeid, spesielt i de tilfeller der barna i utgangspunktet ikke har tro på egne evner.
Det slår meg at dette kan være forklaringen på hvorfor det er så vanskelig å få til god støtte- og spesialundervisning i Norge. Vi har kanskje rett og slett ikke tilstrekkelig tillit til at barna har det i seg å mestre stoffet. Kanskje det for ofte er slik at listen senkes til eleven kommer over den, med den hensikt at eleven skal "oppleve mestring". Det blir i så fall som å pisse i buksa for å holde seg varm, for eleven vil raskt skjønne at mestringen han/hun opplevde ikke er tilstrekkelig for å henge med i den normale undervisningen.

Denne forskjellen kan også ha noe å si for det totale matematikknivået i skolen. Kina (Shanghai) skåret som kjent best i verden i matematikk på den siste PISA-undersøkelsen, mens f.eks. Norge skårte middelmådig.  Her refererer forfatterne av artikkelen til nylige studier som sammenligner kinesisk og vestlig tilnærming til matematikkundervisning:
Mens vestlige lærere har et mer praktisk syn på hva matematikken i skolen bør handle om, mener kinesiske lærere at matematikk er like mye en abstrakt vitenskap som et praktisk verktøy, og at barn i skolen er i full stand til å forstå det abstrakte i faget. De amerikanske og flere av de australske lærerne i undersøkelsen mente at barna ikke ville være i stand til å forstå det abstrakte i matematikken.
Det blir nok for enkelt å avfeie de gode kinesiske resultatene som "puggeskole", slik noen gjør. Vi ser fra Smeaheia-prosjektet i Sandnes at norske elever kan ha en langt større progresjon i matematikk enn vanlig, dersom de benytter et pensum som stoler mer på elevenes evner til å tilegne seg teorier, beviser og symboler. Når vi som har verdens høyeste skolebudsjetter pr. elev likevel presterer middelmådig, så er det vel ikke så dumt å lære av dem som gjør det bedre?

Se forøvrig også innlegget om "Singapore Math" på Klasseromsprat-bloggen.

[Jeg har dessverre ikke funnet selve artikkelen online, så jeg kan ikke tilby noen lenke. Den heter "Matematikkudnervisning i Kina", er skrevet av Nils Henry Rasmussen og Shengtian Zhou, og er å finne i Tangenten 1/2012, s. 29-35.]

torsdag 16. februar 2012

OECD om lærere: Kvalitet fremfor kvantitet

OECD om hva PISA-undersøkelsene har lært oss om god skolepolitikk:
The countries that perform well in PISA tend to attract the best students into the teaching profession by offering them higher salaries and greater professional status. They also tend to prioritise investment in teachers over smaller classes.
I Norge er vi i ferd med å gå motsatt vei - flere lærere med samme lønnsvilkår, i stedet for lønnsøkninger til dem vi allerede har (nei, man kan ikke få begge deler).  Paradoksalt nok er det Utdanningsforbundet som presser frem denne prioriteringen. Forstå det den som kan.

Se også:
Feil ressursbruk (mitt innlegg i Dagbladet) (18.12.2010)
Betale for gode lærere (17.01.2011)
Lærerne: Økt lønn? Nei takk! (20.06.2011)
En dårlig idé blir verre (ressursnorm) (09.11.2011)
Lærerne vil fortsatt ikke ha lønnsløft (23.01.2012)

fredag 4. februar 2011

Trenger vi eliten?

Noen ganger er det svært viktig å ha noen "på topp".  For eksempel viser det seg at sjansene til familier i U-land til å komme ut av fattigdom avhenger av utdanningsnivået til den best utdannede personen i familien - de andres utdannelse spiller mindre rolle.

Kanskje er det slik med kunnskapsøkonomier også - at man er avhengig av hvor god "eliten" er.  I så fall er følgende matematikk-resultater fra de siste PISA-undersøkelsene nokså dystre for Norge:

Skal vi gå fra å leve av olje til å leve av kunnskap har vi noen utfordringer foran oss...

torsdag 6. januar 2011

Testing, og bare testing?

Skal vi være happy hvis barna skårer høyt på PISA og nasjonale prøver? Uansett hvilke andre effekter skolen har på deres liv? Eller er det også "myke mål" viktig - for eksempel at barna har en lykkelig barndom og utvikler sine kreative, medmenneskelige og spirituelle sider? (Se f.eks. denne fascinerende videoen med Sir Ken Robinson).

Motstanderne av testing har hele tiden - med rette - hevdet at prøvene fokuserer på en for snever del av skolens verdiskapning. Tilhengerne av testing har - også med god grunn - påpekt at man må ha resultatmåling for å kunne drive effektivt forbedringsarbeid.

Selvsagt må vi utdanne barn som er "hele mennesker", ikke bare skoleflinke. Nasjonale prøver og internasjonale tester som PISA må også systematisk måle egenskaper som trivsel, kreativitet, samarbeidsevner og medmenneskelighet. Dette er fullstendig mulig - alle disse egenskapene blir testet og målt på vitenskapelig vis den dag i dag.

fredag 17. desember 2010

Video-intro til de beste PISA-landene

OECD har lagt ut 20-minutters videoer fra fire forskjellige land/områder som har utmerket seg på PISA-testene (Shanghai, Ontario, Finland og Polen). Veldig severdig og inspirerende! (Bare unngå de oppstyltede intro-videoene fra OECD-ledelsen).

tirsdag 14. desember 2010

PISA gir ikke hele bildet

PISA er ikke nok til å fastslå hvor godt et skolesystem funker.

"Velkommen etter", sier de som synes PISA får en alt for stor plass i skoledebatten. De har lenge pekt på at PISA ikke sier noe om viktige egenskaper vi ønsker å dyrke frem hos elevene. Utdanningsforbundets temanotat om PISA påpeker for eksempel at: "PISA  måler ikke elevenes evne til samarbeid, fleksibilitet, omstillingsevne, kreativitet og empati." (s. 12). Personlig er jeg helt enig med Utdanningsforbundet i at dette er svært viktige egenskaper for elevene, både som mennesker og som fremtidige arbeidstakere.

I praksis betyr dette at skolesystem i to land som skårer likt på PISA kan være av forskjellig kvalitet, fordi det er forskjell på elevenes utvikling langs dimensjoner PISA ikke måler.

Det finnes to grunner til å trekke frem denne kritikken av PISA, en god og en dårlig:

Den gode grunnen er å peke på hvordan vi kan komplettere bildet PISA (og nasjonale prøver) gir, slik at vi kan få oversikt over den totale kvaliteten som leveres av vårt skolesystem. Elevenes utvikling av de egenskapene som ikke fanges opp av eksisterende målinger må vi skaffe oss informasjon om på andre måter. Arbeidet med dette vil være verdifullt i seg selv, for det vil bevisstgjøre både systemet selv og omverdenen om disse aspektene av skolens målsetninger.

Den dårlige grunnen til å kritisere PISA som "ikke komplett" er derimot når man egentlig ikke ønsker at kvalitet skal måles i det hele tatt. Da fremstilles kvalitet gjerne noe som kun kan forståes av lærere (og da etter kriteriet "vi gjenkjenner det når vi ser det"). Dette er humbug. Hvis en ikke engang klarer å definere kvalitetskriterier som kan gjenkjennes systematisk (dvs. måles), så er man over i mystikken og religionens sfære. Vi skal "tro" på skolen og pedagogene, og ikke stille spørsmål ved ting som overgår vår fatteevne.

Det er imidlertid en viktig ting til å si om PISA-kriteriene vs. samarbeid/kreativitet/fleksibilitet: De er ikke likestilte. Hva vil vi helst ha:

  • En ingeniør som skårer høyt på matte og naturfag, men er lite kreativ?
    eller
  • En ingeniør som skårer lavt på matte og naturfag, men er meget kreativ?
Med andre ord: Gode PISA-resultater er grunnleggende. De øvrige egenskapene er "multiplikatorer", som blir spesielt verdifulle i et skolesystem som er sterkt på basiskunnskaper. 

Til syvende og sist er det nok ganske utenkelig at et skolesystem skulle være blant verdens beste totalt sett, uten at dette gav seg utslag i topp PISA-resultater.  Selv om PISA ikke måler alt, kan vi ikke stikke hodet i sanden å innbilde oss at skolesystemet vårt akkurat nå er i verdensklasse.

tirsdag 7. desember 2010

PISA 2009: Hurra! men...

Alle som brenner for den norske skolen bør glede seg over PISA-resultatene som ble presentert i dag. Der trenden var negativ 2000-2006, har vi nå fått et kraftig oppsving. Forbedringen i lesing er såpass kraftig at hvis den skulle fortsette til 2015 så vil vi skåre høyere enn dagens nummer 1 (Sør-Korea). Også i matematikk og naturfag er forbedringen så god at man kan si seg fornøyd med utviklingen i perioden.

Men hva betyr egentlig resultatene? Er norsk skole nå bra? Er den på rett vei? Det er ikke lett å si på bakgrunn av denne undersøkelsen. Situasjonen for den norske skolen er nå:

  • Resultat på gjennomsnittsnivå i OECD-området
  • Resultat på nivå med andre nordiske land, bortsett fra Finland som gruser oss
  • Oppadgående kortsiktig 3-års trend
  • Flat 9-års trend

Det kan være at det har skjedd en fundamental endring, og at vi nå er på stigende trend. Det kan også hende at gevinsten er mer kortvarig, fordi man har gjort en del "strakstiltak" som gir engangseffekt. En tredje mulighet er at 2006 var et eksepsjonelt dårlig år, som nå har blitt "rettet opp". Vi kan ikke vite dette enda, før vi får se PISA 2012 og 2015.

Det som er sikkert, er at alle parter i den norske skoledebatten vil hevde at resultatene bekrefter deres syn:

  • Kristin Halvorsen inkasserer dette som en suksess for hennes skolepolitikk, og sa til og med i dag at hun "avlyser" mange deler av debatten (friskoler, hvorvidt mer penger til skolen hjelper etc.)
  • Høyre jubler over at Kunnskapsløftet til Kristin Clement endelig gir effekt
  • Motstandere av friskoler og nivådifferensiering hevder at Sveriges dårlige resultater beviser at slike tiltak gir dårligere resultater (basert på ett datapunkt, og uten å ta med at mange av landene som skårer høyest ser slike ordninger som en selvfølge)
  • Motstandere av regjeringens jubel lurer på hvorfor Singapore har 36% på høyeste de to høyeste nivå i matte, mens Norge har 2% (igjen veldig selektiv bruk av data)

PISA 2009 gir ikke grunnlag for noen slike konklusjoner om skolepolitikk. Når vi får en undersøkelse som bryter med trenden, må vi dessverre leve med å måtte vente på fasiten.

Det som er den største faren er at den livlige skoledebatten vår er truet. Vi må unngå at den hemmes av en selvtilfreds Kunnskapsminister som erklærer seier for dagens ordninger og egen politikk. Å ligge på OECD-snitt er ikke seier, det er i beste fall et delmål.

Men en gledens dag er det!

mandag 22. november 2010

Sør-Korea: PISA-helt eller tvilsomt forbilde?

Korea gjør det svært bra på PISA-testene. Jeg tok kontakt med Paul Z. Jambor, en professor i engelsk som er bosatt permanent i Korea, for å høre hva vi kan lære derfra.

Prof. Jambor viser seg imidlertid å være temmelig kritisk, og mener at koreansk skole er så fokusert på prøveresultater at andre aspekter av læring (kreativitet, etc.) lider. Han skriver til meg:
Despite the fact that Korean education does well on paper (statistics), because of the strong focus of the Korean education system to train students to do well on the tests, there is a clear lack of preparation in all other areas of education, including promoting creative thinking and so on ... Effectively, Koreans artificially generate the results, and this does little in providing students a well rounded form of education. Of course, the strong point is that students do well on the tests but there are those aspects of the education system which the tests fail to measure all together and these areas are completely neglected, therefore, I'm working hard to improve the overall Korean system of education so that students can be educated, based on a more holistic educational approach.
På oppfordring fra meg har Jambor lagt ut noen sider med informasjon om forskjellige aspekter av koreansk utdanningssystem (se lenker nederst i denne posten).

Selv om det er vanskelig å finne info på engelsk har jeg funnet litt om hva systemet mener om seg selv, ført i pennen av Hee-Chan Lew fra Korean National Institute of Education. Hee-Chan gir på mange måter Jambor rett:

Traditionally, ... the emphasis on the examination without internal motivation for learning has made it difficult for students to have real understanding and to develop reasonable and productive thinking abilities. It demands students to accept mechanically undigested content organized around topics frequently appearing in the examination. As a result, it becomes almost impossible for students to nurture an investigative attitude and a desirable mental habit.

Hans rapport om utviklingen i koreansk matematikkundervisning tyder imidlertid på at Korea har sett disse problemstillingene og gjort noe med dem:

  • På 90-tallet fikk Korea topp-resultater på TIMSS-prøvene, men samtidig tydet de på mange problemer:
    - elevene manglet mestringsfølelse og mislikte faget
    - store forskjeller mellom kjønn og by/land
    - utbredt privat tilleggsundervisning pga manglende tillit til offentlig skole
    - overveiende bruk av "forelesning" i undervisningen
    - lite bruk av teknologi som PC og kalkulator
    - manglende overføring av faget til problemløsning i dagliglivet
  • Som svar på dette ble det innført nye fagplaner (såkalt "7th curriculum"). Fokus i reformen var:
    - Læring av grunnleggende matematiske konsepter og prinsipper gjennom arbeid med konkretiseringsmateriell og med problemstillinger hentet fra dagliglivet
    - Læring av matematisk modellering gjennom matematisk problemløsning
    - Positive holdninger til faget ved å knytte det til virkelighetens verden
  • Matematikkundervisningen ble endret langs tre hovedakser:
    - Bort fra test-orientert pugging og mot mer genuin læring gjennom f.eks. tematisk diskusjon, prosjektarbeid, strategispill og gruppearbeid
    - Bruk av software med betydelig pedagogisk potensial, som f.eks. LOGO (utforskning av matematikk i en mikro-verden), LiveMath (gode funksjoner for symbolsk manipulasjon),  GSP og Cabri (enkel konstruksjon og dynamisk transformasjon av geometriske figurer) og Excel
    - Bort fra kun regneoppgaver som evalueringsform, til også å bruke prøver med åpne svar, observasjon av hver enkelt elev, muntlige prøver og multiple choice prøver.  
Jeg skal fortsette å søke etter kunnskap og erfaringer fra Korea som kan ha en betydning for norsk skole. Enn så lenge, her er Paul Jambors lenker: