Jadda! (Høyre: -Mer lønn til lærerne)

Da har Høyre sagt rett ut at lærerne bør få mer lønn. Dette har jeg lenge ment er et av de viktigste skolepolitiske tiltak.

Høyre vil at lønnsøkningene skal følge "nye karriereveier" og være basert på kriterier det er "full åpenhet" om. Dette er lettere sagt enn gjort, og det blir spennende å se hva de lander på. Jeg er ikke sikker på om det er lurt at tilleggene skal følge ytterligere utdanning, for det er ikke nødvendigvis slik at de flinkeste lærerne ønsker å gå tilbake til skolebenken igjen.

Samtidig er det vanskelig å peke på bedre kriterier. Ansiennitet er det nåværende kriteriet, og det er i hvert fall ikke måten å skille gode lærere fra dårlige på.  Value added-målinger er ikke modne enda, og vil ikke nødvendigvis bli det noensinne.

Dersom Høyre kommer i posisjon til høsten vil to ting vil avgjøre hvor vellykket dette blir:

1. Vil Høyre klare å implementere dette på en måte som treffer de dyktige personene som det er viktigst å trekke til læreryrket og beholde der?
2. Vil lønnsøkningen virkelig monne - f.eks. 30% - eller blir det bare skuebrød?

OPPDATERING: Utdanningsforbundet er også entusiastiske. Håper bare de ikke forkludrer mulighetene for dette ved å presse igjennom ressursreformen nå på slutten av regjeringsperioden (det er vel ingenting som tyder på at de vil få til det).

OECD om lærere: Kvalitet fremfor kvantitet

OECD om hva PISA-undersøkelsene har lært oss om god skolepolitikk:

The countries that perform well in PISA tend to attract the best students into the teaching profession by offering them higher salaries and greater professional status. They also tend to prioritise investment in teachers over smaller classes.

I Norge er vi i ferd med å gå motsatt vei - flere lærere med samme lønnsvilkår, i stedet for lønnsøkninger til dem vi allerede har (nei, man kan ikke få begge deler).  Paradoksalt nok er det Utdanningsforbundet som presser frem denne prioriteringen. Forstå det den som kan.

Se også:
Feil ressursbruk (mitt innlegg i Dagbladet) (18.12.2010)
Betale for gode lærere (17.01.2011)
Lærerne: Økt lønn? Nei takk! (20.06.2011)
En dårlig idé blir verre (ressursnorm) (09.11.2011)
Lærerne vil fortsatt ikke ha lønnsløft (23.01.2012)

Lærerne vil fortsatt ikke ha lønnsløft

Jeg har lenge ment at lærerne burde få 30% lønnsøkning, minst.

Utdanningsforbundet, derimot, stiller ikke et rungende krav om skikkelig lønnsløft i sine nylig vedtatte tariffkrav for 2012.  Joda, mer lønn nevnes, men det kommer litt puslete, etter en lang rekke krav om sentral lønnsdannelse, "rettferdig fordeling av arbeidsbelastningen" og så videre.

Utdanningsforbundet vil som organisasjon ikke tjene noe på økte lærerlønninger. Snarere tvert imot - økt lærerlønn vil være et (budsjettmessig) hinder for forbundets flaggsak, nemlig at Norge skal sette nye rekorder i antall lærere pr. elev. Og det er den eneste måten Utdanningsforbundet kan få flere medlemmer og flere inntekter på.

Det virker ikke på meg som Utdanningsforbundet gjør en god jobb, verken for lærerne, elevene eller samfunnet. De burde lagt til side den tåpelige ressursnormen sin, og heller gått på barikadene for et skikkelig lønnsløft til lærerne.

Et godt bidrag fra Høyre

Førstinntrykk: Høyres nye utspill om den norske skolen er meget bra.

Først det negative:

• Partiet ser ut til å ha gitt opp å la de tusen spirer gro i form av friskoler, ihvertfall i denne omgang
• Selv om rapporten er ment som en "visjon" kunne de konkrete tiltakene vært utdypet mer
• Det er uklart i rapporten hvordan lønnsøkning til lærerne skal finansieres - Høyre sier at det ikke vil komme mer penger (utover det at de "alltid gir mer til skolen enn Regjeringen")

Men rapporten leverer på noen av mine største kjepphester her på bloggen:

• Høyre sier rett ut at lærerne er viktigst, og at de må få bedre lønn, status og karriere i klasserommet
• Rapporten flørter med tanker på å både fjerne byråkratiet med "enkeltvedtak" for å få spesielundervisning og oppløse PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste)

Rapporten i seg selv er en meget god analyse av den norske skolen, med en overraskende grundig, faktabasert og nesten akademisk tilnærming. Hovedpoengene er derimot oppsummert på en tabloid måte som 5 "visjoner for 2030":

1. Lærere rekrutteres blant de 25 % beste elevene fra videregående skole.
2. Læreryrket er blant de mest populære fremtidsønsker for 15-åringer.
3. Lærere kan gjøre karriere i klasserommet og bli spesialister med økt ansvar og lønn.
4. Læreryrket har høy status i det norske samfunnet.
5. Elever er ikke lenger avhengig av flaks for å få god undervisning.

Sammen med f.eks. Udir sitt Utdanningsspeilet blir denne rapporten en del av kjernepensum for dem som vil diskutere norsk skolepoltiikk basert på fakta og ikke synsing.

EDIT: Utdanningsforbundet prøver tilsynelatende å tie i hjel Høyres utspill om bedre lønn og status til lærerne. Hvorfor?

Lærerne: Økt lønn? Nei takk!

77% av skolebudsjettet går til lærerlønninger. Det betyr både økte lærerlønninger og økt antall lærere kun kan komme gjennom økninger i totalbudsjettet for skolen.

Store budsjettøkninger kommer ikke. Norge har allerede blant verdens høyeste skolekostnader pr. elev, og velferdstjenestene i Norge vil komme under økt press i årene som kommer.

Hvis vi øker antallet lærere, blir det ikke noe skikkelig løft i lærerlønningene.

Jeg skjønner ikke at lærerne finner seg i at fagforeningen deres jobber aktivt for å holde lønna deres nede med utspill som dette og dette og dette.


PS: Se denne lille bakgrunnshistorien om hvorfor vi alle bør foretrekke lærerlønninger over lærertetthet.

Lærerlønn vs. lærertetthet

I virkelighetens verden (som ikke alltid er synlig fra et fagforeningskontor) er følgende matematikk viktig:

Økning i lærerlønninger = økning i skolebudsjettet - kostnadsøkning for økt antall lærere*

Noen av oss ser for oss en lønnsøkning til lærerne på 30%. Andre ser for seg en kraftig økning i lærertettheten. I en verden der det ikke er sikkert at skolebudsjettet vil øke i det hele tatt er dette helt klart et prioriteringsspørsmål, der man må se på hva som er viktigst å øke: Lærerlønn eller lærertetthet.


Lønn: Lærerne i Norge tjener 34% mindre etter 15 års erfaring enn gjennomsnittet av folk med tilsvarnede utdanningsnivå. Lærerutdanningene sliter med å tiltrekker seg dyktige søkere - i den grad at myndighetene må innføre minimumskrav på karakteren 3 i norsk og matematikk. I Norge er lærerne mer underbetalt enn i alle våre naboland (spesielt Finland, som også gjør det langt bedre på internasjonale elevprøver). Norge ligger godt under OECD-snittet på denne statistikken.

Flere lærere: Norge har 33% flere lærere pr. elev enn Finland, 52% flere enn OCED-snittet og 123% flere enn Sør-Korea (som også skårer veldig bra på internasjonale prøver).

Forskning viser at kvaliteten på læreren er den avgjørende faktor for skolens bidrag til en elevs læringsresultater. På den andre siden kan vi lese følgende i Utdanningsdirektoratets "Utdanningsspeilet 2011": På tross av at flere studier har forsøkt [...], har man kun i marginale elevgrupper kunnet finne en viss sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater i Norge.




Å disponere økte skolebudsjetter til lønnsøkning for lærerne ser derfor ut til å være best for elevene, best for lærerne og best for landet forøvrig (som får frigjort arbeidskraft til andre formål). Å prioritere lærertetthet gavner bare lærernes fagforerning, i form av flere medlemmer.


* Ja, andre poster kan også endre seg, men de utgjør tilsammen kun 23%, hvorav det aller meste er kostnader for bygninger som ikke varierer så mye fra år til år.
Note: All statistikk er hentet fra Utdanningsspeilet 2011 (Utdanningsdirektoratet).

Betale for gode lærere

Det er på tide å øke lønnen til norske lærere. 

For å bli lærer i Singapore må man være blant topp 30% på videregående. I Finland må man være topp 20%, og i Sør-Korea topp 5%. Det disse landene har til felles er at de gjør det mye bedre på internasjonale skoleprøver enn det Norge gjør. Det er kanskje ikke rart, når kravet for å bli lærer i Norge er å ha 3ere i matte og norsk.

En McKinsey-rapport utgitt nylig tar for seg rekruttering av topp lærere. Det viser seg at lønn - både grunnlønn og premiering for resultater - er et meget viktig tiltak for å gjøre yrket mer attraktivt. Det viser seg at Norge betaler lærerne dårligst i rapportens utvalg:

Selv om man skulle trekke ut oljen av BNP, vil Norge plassere seg omtrent som Sverige på listen over (0.76/0.86), med andre ord langt under snittet og langt under de landene som har de beste skolene. For å ta igjen Finland trengs det 23% økning for lærere med 15 års erfaring, og for å ligge på OECD-snitt må vi 35% opp.

Vi må kreve mye av lærerne i årene som kommer, både med tanke på læringsresultater og endringsvilje. Da må vi også være villige til å motivere de aller beste kandidatene til å både bli og forbli lærere.