OECD om lærere: Kvalitet fremfor kvantitet

OECD om hva PISA-undersøkelsene har lært oss om god skolepolitikk:

The countries that perform well in PISA tend to attract the best students into the teaching profession by offering them higher salaries and greater professional status. They also tend to prioritise investment in teachers over smaller classes.

I Norge er vi i ferd med å gå motsatt vei - flere lærere med samme lønnsvilkår, i stedet for lønnsøkninger til dem vi allerede har (nei, man kan ikke få begge deler).  Paradoksalt nok er det Utdanningsforbundet som presser frem denne prioriteringen. Forstå det den som kan.

Se også:
Feil ressursbruk (mitt innlegg i Dagbladet) (18.12.2010)
Betale for gode lærere (17.01.2011)
Lærerne: Økt lønn? Nei takk! (20.06.2011)
En dårlig idé blir verre (ressursnorm) (09.11.2011)
Lærerne vil fortsatt ikke ha lønnsløft (23.01.2012)

En dårlig idé blir verre (ressursnorm)

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor ressursnormen, som skal lovfeste enda flere lærere i skolen, er en dårlig idé. Den har akkurat blitt verre. Ressursnormen vil nemlig også hindre kommunene i å prioritere skoler med utfordringer, f.eks. i Oslo Øst.

Kristin Halvorsen vil nemlig at ressursnormen skal gjelde på skolenivå. Det vil si at den skal sette krav til hvor mange lærere det skal være på hver enkelt skole, slik at ikke kommunen kan velge å ha færre noen steder og flere på andre. "Bra!", sier kanskje tilhengerne av ressursnormen, "Det er jo akkurat det som er poenget, at vi ikke kan stole på kommunene!".

I Oslo har kommunen bevisst hatt flere lærere på Oslo øst og færre i vest. En del skoler med store utfordringer, f.eks. i form av språklig og kulturelt mangfold, har dermed lyktes godt og skårer høyt på nasjonale prøver. Dette vil altså Kristin Halvorsens hjertebarn sette en stopper for. Det finnes ikke penger til å sette flere lærere på Oslo vest, uten å kutte i øst.

Dette eksempelet illustrerer en grunnleggende brist i logikken bak ressursnormen. Det er nemlig ikke slik at vi trenger staten til å diktere hvordan kommunepolitikerne skal prioritere sine ressurser. Rigide regler som ser smarte ut på et skrivebord i et departement er ofte skivebom i virkelighetens verden. Det er derfor vi har lokaldemokrati til lokale saker.

Lærerne: Økt lønn? Nei takk!

77% av skolebudsjettet går til lærerlønninger. Det betyr både økte lærerlønninger og økt antall lærere kun kan komme gjennom økninger i totalbudsjettet for skolen.

Store budsjettøkninger kommer ikke. Norge har allerede blant verdens høyeste skolekostnader pr. elev, og velferdstjenestene i Norge vil komme under økt press i årene som kommer.

Hvis vi øker antallet lærere, blir det ikke noe skikkelig løft i lærerlønningene.

Jeg skjønner ikke at lærerne finner seg i at fagforeningen deres jobber aktivt for å holde lønna deres nede med utspill som dette og dette og dette.


PS: Se denne lille bakgrunnshistorien om hvorfor vi alle bør foretrekke lærerlønninger over lærertetthet.

Lærerlønn vs. lærertetthet

I virkelighetens verden (som ikke alltid er synlig fra et fagforeningskontor) er følgende matematikk viktig:

Økning i lærerlønninger = økning i skolebudsjettet - kostnadsøkning for økt antall lærere*

Noen av oss ser for oss en lønnsøkning til lærerne på 30%. Andre ser for seg en kraftig økning i lærertettheten. I en verden der det ikke er sikkert at skolebudsjettet vil øke i det hele tatt er dette helt klart et prioriteringsspørsmål, der man må se på hva som er viktigst å øke: Lærerlønn eller lærertetthet.


Lønn: Lærerne i Norge tjener 34% mindre etter 15 års erfaring enn gjennomsnittet av folk med tilsvarnede utdanningsnivå. Lærerutdanningene sliter med å tiltrekker seg dyktige søkere - i den grad at myndighetene må innføre minimumskrav på karakteren 3 i norsk og matematikk. I Norge er lærerne mer underbetalt enn i alle våre naboland (spesielt Finland, som også gjør det langt bedre på internasjonale elevprøver). Norge ligger godt under OECD-snittet på denne statistikken.

Flere lærere: Norge har 33% flere lærere pr. elev enn Finland, 52% flere enn OCED-snittet og 123% flere enn Sør-Korea (som også skårer veldig bra på internasjonale prøver).

Forskning viser at kvaliteten på læreren er den avgjørende faktor for skolens bidrag til en elevs læringsresultater. På den andre siden kan vi lese følgende i Utdanningsdirektoratets "Utdanningsspeilet 2011": På tross av at flere studier har forsøkt [...], har man kun i marginale elevgrupper kunnet finne en viss sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater i Norge.




Å disponere økte skolebudsjetter til lønnsøkning for lærerne ser derfor ut til å være best for elevene, best for lærerne og best for landet forøvrig (som får frigjort arbeidskraft til andre formål). Å prioritere lærertetthet gavner bare lærernes fagforerning, i form av flere medlemmer.


* Ja, andre poster kan også endre seg, men de utgjør tilsammen kun 23%, hvorav det aller meste er kostnader for bygninger som ikke varierer så mye fra år til år.
Note: All statistikk er hentet fra Utdanningsspeilet 2011 (Utdanningsdirektoratet).

Feil ressursbruk (mitt innlegg i Dagbladet)

Mitt innlegg i Dagbladet i dag (kun papir-utgaven):

Regjeringen har varslet en økning i antall lærere gjennom en såkalt ”ressursnorm”. Det høres kanskje fint ut, men det er en svært dårlig idé.

Vi behøver en kraftig investering i våre lærere, men vi må sette kvalitet fremfor kvantitet. Selv om det finnes mange dyktige lærere i Norge er nivået altfor ujevnt. Yrket er ikke attraktivt nok. Minimumskravene for opptak på lærerutdanningen for grunnskolen er skarve 3 i norsk og matte. Alle som søker (og møter kravene) kommer inn.

En kraftig satsing må til. Først og fremst må vi øke lønn og status i læreryrket. Det må innføres omfattende coaching-ordninger for nyutdannede, og bedre etterutdanning. Mer av lærernes tid må frigjøres til undervisning, for eksempel ved at man av-byråkratiserer hverdagen og ansetter støttepersonell for oppgaver som ikke krever lærerens pedagogiske ekspertise. En slik satsing vil koste mye penger.

Mesteparten av pengene i den norske skolen går til personalet. Skal vi for eksempel øke lønn med 30%, vil totalregningen øke med omtrent 24% (gigantiske 16 milliarder kroner). Mange vil spørre om det er riktig å fortsette å øke kostnadene i skolen. Til og med i Armenia gjør elevene det bedre enn norske barn på internasjonale prøver, selv om Norge bruker 5 ganger mer penger på skolen (kjøpekraftjustert). Skolesystemet vårt er helt på grensen til å være så dyrt at det ikke er bærekraftig på lang sikt, når oljepengene på statsbudsjettet begynner å minke. Likevel er det klart at lærerkvaliteten må opp, og det blir ikke gratis.

Sannsynligvis er den rette oppskriften å øke budsjettene en del, men også ta en gradvis reduksjon i antall lærere – hovedsakelig gjennom naturlig avgang. Armenia har forbedret sine resultater kraftig de siste årene, samtidig som de har redusert antallet lærere med nesten 40%. Dette stemmer med skoleforskningen, som ikke gir særlig støtte til at flere lærere gir bedre læringsresultater.

Regjerningen ønsker likevel å lovfeste nettopp en økning i antall lærere. Slik vil de bruke opp penger som trengs til å løfte lærerkvaliteten, og kvalitetsproblemet vil bare øke. Regjeringen kjører denne saken etter press fra fagforeningen, som kun kan få flere medlemmer hvis det blir flere lærere.

Dette forslaget må stoppes. I stedet må det komme en handlekraftig plan for å investere i de lærerne vi allerede har.

Både Norge og USA har ligget i verdenstoppen i pengebruk pr. elev, og begge ligger dårlig an på PISA-undersøkelsene. Det er samtidig en svært viktig forskjell: Når krisepakken nå ebber ut i USA er enorme kutt i offentlige budsjetter uunngåelige*.

Gitt situasjonen er det kanskje ikke rart at USAs utdanningsminister Arne Duncan holder taler om å få mer for pengene i skoleverket. Hos American Enterprise Institute snakket han på onsdag om "The New Normal", som han kontrasterer mot "a century-old, industrial-age factory model of education".

Han varsler et antall endringer, blant annet:

Bruk av teknologi til å drive skole på nye måter

Technology can play a huge role in increasing educational productivity, but not just as an add-on or for a high-tech reproduction of current practice. Again, we need to change the underlying processes to leverage the capabilities of technology. The military calls it a force multiplier. Better use of online learning, virtual schools, and other smart uses of technology is not so much about replacing educational roles as it is about giving each person the tools they need to be more successful--reducing wasted time, energy, and money.

Lærerlønn basert mer på prestasjoner og mindre på kompetanse og ansiennitet 

Districts currently pay about $8 billion each year to teachers because they have master's degrees, even though there is little evidence teachers with masters degrees improve student achievement more than other teachers--with the possible exception of teachers who earn masters in math and science

Endring i fokus på mindre klasser

Up through third grade, research shows a small class size of 13 to 17 students can boost achievement. Parents, like myself, understandably like smaller classes. We would like to have small classes for everyone--and it is good news that the size of classes in the U.S. has steadily shrunk for decades. But in secondary schools, districts may be able to save money without hurting students, while allowing modest but smartly targeted increases in class size.

In our blueprint for reauthorizing the Elementary and Secondary Education Act, we support shifting away from class-sized based reduction that is not evidence-based. It might be that districts would vary class sizes by the subject matter or the skill of the teacher, or that part-time staff could be leveraged to lower class size during critical reading blocks.

Utskrift av hele talen finnes her.

Jeg merket meg også noen fakta gitt innledningsvis AEIs Rick Hess: Siden 1970 har amerikansk skole fått 8% flere elever og 82% flere pedagoger. I samme periode har pengebruk per elev triplet seg (inflasjonsjustert). Jeg har ikke gravd i tallene, men tror de ligner i Norge (hvis noen leser dette og vet, skriv gjerne en kommentar!).




* For å få et inntrykk, prøv å balansere det føderale budsjettet i denne kalkulatoren. I tillegg til dette budsjetthullet kommer underskuddene i hver enkelt stat og hver enkelt kommune.