"Value added-målinger" i Osloskolen?

Byrådet har sammen med SSB arbeidet med å utvikle en indikator som viser skolens faktiske bidrag til læring.

Denne uskyldige - men veldig interessante - setningen sto å lese langt nede i en artikkel i Aften 7/2 ("Prestisjeskolene ikke alltid best").

Dette høres veldig ut som "value added", som har vært veldig kontroversielt i USA.

På sitt beste er "value added" en viktig del av et kvalitetssystem for skolen, der man kan forstå skolers og læreres prestasjoner uavhengig av hva elevene allerede kunne da de kom til skolen/klassen.

Samtidig har man den gode, gamle utfordringen med måling av sammensatte prestasjoner: Måleverktøyet kan ikke fange opp alle nyansene i prestasjon. For eksempel vil ikke "value added" avdekke hva slags læringsstrategier, holdninger og allmenndannelse elevene har fått, eller hvordan de har hatt det som mennesker underveis i læringen.

Den viktigste årsaken til at "value added" har blitt omstridt i USA er at det åpner for praksis som oppfattes som ubehagelig av mange lærere. En del steder får lærerne nå prestasjonslønn basert på denne indikatoren. LA Times publiserte endog en rangering av alle lærerne i Los Angeles, basert på deres score.

Forhåpentligvis vil lærerne og Utdanningsetaten i Oslo finne den rette balansen, slik at "value added" blir et verktøy som blir brukt på en aktiv men nyansert måte.

Testing, og bare testing?

Skal vi være happy hvis barna skårer høyt på PISA og nasjonale prøver? Uansett hvilke andre effekter skolen har på deres liv? Eller er det også "myke mål" viktig - for eksempel at barna har en lykkelig barndom og utvikler sine kreative, medmenneskelige og spirituelle sider? (Se f.eks. denne fascinerende videoen med Sir Ken Robinson).

Motstanderne av testing har hele tiden - med rette - hevdet at prøvene fokuserer på en for snever del av skolens verdiskapning. Tilhengerne av testing har - også med god grunn - påpekt at man må ha resultatmåling for å kunne drive effektivt forbedringsarbeid.

Selvsagt må vi utdanne barn som er "hele mennesker", ikke bare skoleflinke. Nasjonale prøver og internasjonale tester som PISA må også systematisk måle egenskaper som trivsel, kreativitet, samarbeidsevner og medmenneskelighet. Dette er fullstendig mulig - alle disse egenskapene blir testet og målt på vitenskapelig vis den dag i dag.

Feil ressursbruk (mitt innlegg i Dagbladet)

Mitt innlegg i Dagbladet i dag (kun papir-utgaven):

Regjeringen har varslet en økning i antall lærere gjennom en såkalt ”ressursnorm”. Det høres kanskje fint ut, men det er en svært dårlig idé.

Vi behøver en kraftig investering i våre lærere, men vi må sette kvalitet fremfor kvantitet. Selv om det finnes mange dyktige lærere i Norge er nivået altfor ujevnt. Yrket er ikke attraktivt nok. Minimumskravene for opptak på lærerutdanningen for grunnskolen er skarve 3 i norsk og matte. Alle som søker (og møter kravene) kommer inn.

En kraftig satsing må til. Først og fremst må vi øke lønn og status i læreryrket. Det må innføres omfattende coaching-ordninger for nyutdannede, og bedre etterutdanning. Mer av lærernes tid må frigjøres til undervisning, for eksempel ved at man av-byråkratiserer hverdagen og ansetter støttepersonell for oppgaver som ikke krever lærerens pedagogiske ekspertise. En slik satsing vil koste mye penger.

Mesteparten av pengene i den norske skolen går til personalet. Skal vi for eksempel øke lønn med 30%, vil totalregningen øke med omtrent 24% (gigantiske 16 milliarder kroner). Mange vil spørre om det er riktig å fortsette å øke kostnadene i skolen. Til og med i Armenia gjør elevene det bedre enn norske barn på internasjonale prøver, selv om Norge bruker 5 ganger mer penger på skolen (kjøpekraftjustert). Skolesystemet vårt er helt på grensen til å være så dyrt at det ikke er bærekraftig på lang sikt, når oljepengene på statsbudsjettet begynner å minke. Likevel er det klart at lærerkvaliteten må opp, og det blir ikke gratis.

Sannsynligvis er den rette oppskriften å øke budsjettene en del, men også ta en gradvis reduksjon i antall lærere – hovedsakelig gjennom naturlig avgang. Armenia har forbedret sine resultater kraftig de siste årene, samtidig som de har redusert antallet lærere med nesten 40%. Dette stemmer med skoleforskningen, som ikke gir særlig støtte til at flere lærere gir bedre læringsresultater.

Regjerningen ønsker likevel å lovfeste nettopp en økning i antall lærere. Slik vil de bruke opp penger som trengs til å løfte lærerkvaliteten, og kvalitetsproblemet vil bare øke. Regjeringen kjører denne saken etter press fra fagforeningen, som kun kan få flere medlemmer hvis det blir flere lærere.

Dette forslaget må stoppes. I stedet må det komme en handlekraftig plan for å investere i de lærerne vi allerede har.

Hva hvis vi kunne måle 100% av lærers prestasjon?

Hvis det fantes et magisk "lærerometer" som fanget opp helt eksakt hvor bra en lærer virkelig presterer - ville noen vært i mot å bruke det da?

Tror ikke det.

Det er heller ikke det debatten om resultatmåling går på. Motstanden skyldes at vi ikke vet hvordan vi skal måle. De forskjellige målemetodene har blitt kritisert for å være skjønnsbaserte, for å ikke ta hensyn til elevenes utgangspunkt for læring er forskjellig, og for ikke å fange opp alt elevene lærer. Kritikken er relevant, og det er svært utfordrende å måle noe så komplekst som prestasjoner i et klasserom med 28 elever og et mylder av hensyn og læringsmål.

Men likevel: Hva ville konsekvensene være dersom vi på magisk vis klarte å utvikle det perfekte måleverktøy for lærers prestasjoner? Jeg har spunnet på den tanken, og ble overrasket over hvor store konsekvensene ville blitt:

For det første ville prestasjonslønn for lærere måtte bli ukontroversielt. Dagens lønnssystem, basert på læreransiennitet og utdanning, er begrunnet med at erfarne og velutdannede lærere er mest effektive, samt  likebehandling. Men ansiennitet og utdanning blir bare her mål på forventet prestasjon, som en erstatning for at man ikke kan måle faktisk prestasjon. Og vårt hypotetiske, perfekte måleverktøy behandler alle likt.

For det andre ville læreryrket bli langt mer attraktivt for Norges dyktigste, og tilfanget av de beste ville øke kraftig til lærerutdanning og lærergjerningen. Å forvente anerkjennelse for sine faktiske prestasjoner er en sentral motivasjon for idealistiske, ambisiøse og talentrike personer. At lønnsutsikter er også viktig for yrkesvalg kan Utdanningsforbundet bekrefte.

For det tredje ville et antall lærere forlate skolen. Det finnes elendige leger, advokater, ingeniører, økonomer osv. (min personlige erfaring). Det finnes utvilsomt elendige lærere også. Ingen ville vel akseptere at en lærer som er dokumentert elendig skulle undervise våre barn.

For det fjerde ville det bli en stor tautrekking om hvor de beste lærerne skal jobbe. Alle skolene ville jo ønske seg de beste. Og hvor ville de ende? Sannsynligvis der de ønsket det selv, basert på f.eks. lønn, arbeidsmiljø og geografi (og utenfor læreryrket, dersom pakken ikke er konkurransedyktig). Med mindre lønn ble satt ved sentral diktat ville lønnsnivået bli presset oppover for de beste, og lønnsforskjellene lærerne imellom ville øke dramatisk.

For det femte ville det bli et vanvittig press på de skolene der de beste lærerne jobber. Folk flytter dit skolen er best, om de kan. Siden man må bo i skolekretsen, så ville boligprisene utelukke de med dårlig råd fra de beste skolene. Dette ville aktualisere debatten om fritt skolevalg, slik at alle får like muligheter til å gå på de beste skolene.

Dette er bare starten på en lang liste konsekvenser av noe så enkelt som teknologi. Det er lett å se at noen vil ønske seg dette (barna/foreldrene, lærerne som er trygge på egne ferdigheter, politikere som liker en utvikling i tråd med listen over). Det er tilsvarende lett å se hvem som vil være imot (lærere som er middels eller dårligere, rektorer som foretrekker å ikke håndtere vanskelige personalsaker, politikere som ikke liker konkurransebaserte arenaer).

Mye tyder på at bedre måleverktøy er på trappene. Bill Gates' stiftelse har puttet rundt to milliarder kroner i et lærerkvalitet-prosjekt som blant annet skal utvikle slike verktøy. Noen liker det, andre hevder at det vil ødelegge utdanningssystemet. Eksplosive saker er det ihvertfall.