Gates har brukt 30 milliarder på skole (intervju)

The Wall Street Journal har intervjuet Bill Gates om hans synspunkter på skole, etter at han har brukt 10 år og 30 milliarder kroner på å prøve å få til forbedringer.

Noen av Gates' punkter fra intervjuet:

• Innsatsen Gates Foundation gjorde for å øke antallet små skoler gav ikke den type resultater de ønsket
• Selv 30 milliarder kroner over 10 år er en dråpe i havet, når hele systemet koster ca 3.600 milliarder hvert år
• Sammenlignet med hva som brukes på forskning på legemidler er forskningsinnsatsen innen utdanning minimal. En del av forklaringen er at ingen ser det som sin oppgave å finansiere slik forskning.
• Gates Foundation finansierer for tiden et forskningsprosjekt til 2 milliarder kroner, hvis mål er å måle vitenskapelig hva det er som gjør noen lærere så mye bedre enn andre. [Har omtalt dette tidligere her på bloggen, i denne artikkelen om måling av lærerprestasjoner].
• Om lærerorganisasjonenes rolle: "Teachers unions can be counted on "to stick up for the status quo," he says, but he believes they can be nudged in the right direction. "It's kind of scary for them because what we're saying is that some of these people shouldn't be teachers. So, does the club stand for sticking up for its least capable member or does it stand for excellence in education? We'll, it kind of stands for both."

Til slutt gir Gates utrykk for at realiteter bør være viktigere enn ideologi.  Han påpeker at "school vouchers" (dvs. fritt skolevalg mellom offentlige og private tilbydere) ville være veldig bra dersom det ble implementert i områder der det var bred oppslutning. Imidlertid har negative holdninger til ordningen bred utbredelse, og derfor mener han at det ikke er veien å gå. Dette kan være en nyttig påminnelse til alle oss som er lidenskapelig opptatt av skolepolitikk - er kanskje noen av våre holdninger basert mer på ideologi enn på den pragmatiske virkeligheten?

Hva hvis vi kunne måle 100% av lærers prestasjon?

Hvis det fantes et magisk "lærerometer" som fanget opp helt eksakt hvor bra en lærer virkelig presterer - ville noen vært i mot å bruke det da?

Tror ikke det.

Det er heller ikke det debatten om resultatmåling går på. Motstanden skyldes at vi ikke vet hvordan vi skal måle. De forskjellige målemetodene har blitt kritisert for å være skjønnsbaserte, for å ikke ta hensyn til elevenes utgangspunkt for læring er forskjellig, og for ikke å fange opp alt elevene lærer. Kritikken er relevant, og det er svært utfordrende å måle noe så komplekst som prestasjoner i et klasserom med 28 elever og et mylder av hensyn og læringsmål.

Men likevel: Hva ville konsekvensene være dersom vi på magisk vis klarte å utvikle det perfekte måleverktøy for lærers prestasjoner? Jeg har spunnet på den tanken, og ble overrasket over hvor store konsekvensene ville blitt:

For det første ville prestasjonslønn for lærere måtte bli ukontroversielt. Dagens lønnssystem, basert på læreransiennitet og utdanning, er begrunnet med at erfarne og velutdannede lærere er mest effektive, samt  likebehandling. Men ansiennitet og utdanning blir bare her mål på forventet prestasjon, som en erstatning for at man ikke kan måle faktisk prestasjon. Og vårt hypotetiske, perfekte måleverktøy behandler alle likt.

For det andre ville læreryrket bli langt mer attraktivt for Norges dyktigste, og tilfanget av de beste ville øke kraftig til lærerutdanning og lærergjerningen. Å forvente anerkjennelse for sine faktiske prestasjoner er en sentral motivasjon for idealistiske, ambisiøse og talentrike personer. At lønnsutsikter er også viktig for yrkesvalg kan Utdanningsforbundet bekrefte.

For det tredje ville et antall lærere forlate skolen. Det finnes elendige leger, advokater, ingeniører, økonomer osv. (min personlige erfaring). Det finnes utvilsomt elendige lærere også. Ingen ville vel akseptere at en lærer som er dokumentert elendig skulle undervise våre barn.

For det fjerde ville det bli en stor tautrekking om hvor de beste lærerne skal jobbe. Alle skolene ville jo ønske seg de beste. Og hvor ville de ende? Sannsynligvis der de ønsket det selv, basert på f.eks. lønn, arbeidsmiljø og geografi (og utenfor læreryrket, dersom pakken ikke er konkurransedyktig). Med mindre lønn ble satt ved sentral diktat ville lønnsnivået bli presset oppover for de beste, og lønnsforskjellene lærerne imellom ville øke dramatisk.

For det femte ville det bli et vanvittig press på de skolene der de beste lærerne jobber. Folk flytter dit skolen er best, om de kan. Siden man må bo i skolekretsen, så ville boligprisene utelukke de med dårlig råd fra de beste skolene. Dette ville aktualisere debatten om fritt skolevalg, slik at alle får like muligheter til å gå på de beste skolene.

Dette er bare starten på en lang liste konsekvenser av noe så enkelt som teknologi. Det er lett å se at noen vil ønske seg dette (barna/foreldrene, lærerne som er trygge på egne ferdigheter, politikere som liker en utvikling i tråd med listen over). Det er tilsvarende lett å se hvem som vil være imot (lærere som er middels eller dårligere, rektorer som foretrekker å ikke håndtere vanskelige personalsaker, politikere som ikke liker konkurransebaserte arenaer).

Mye tyder på at bedre måleverktøy er på trappene. Bill Gates' stiftelse har puttet rundt to milliarder kroner i et lærerkvalitet-prosjekt som blant annet skal utvikle slike verktøy. Noen liker det, andre hevder at det vil ødelegge utdanningssystemet. Eksplosive saker er det ihvertfall.