Skuffende resultater i digital lesing

Vi hadde vel håpet at akkurat på digital lesing skulle norske elever ligge foran. De nordiske forbrukerne er tross alt kjent for å være foran både USA og resten av Europa når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

Sånn gikk det ikke. Vi ligger midt på treet på PISA-resultatene som kom i dag. Mon tro om ikke mye av forklaringen ligger i denne uttalelsen fra statssekretær Lisbeth Rugtvedt: "Vi har kanskje hatt litt for stor tro på at teknologien i seg selv skal gi læring".

Dette stemmer bra med den norske virkeligheten. Digital satsing har blitt målt i antall elever pr. PC. Kommunene innfører håpløst rigide, dårlig designede og meningsløst dyre systemer som "Fronter" (Oslo-skolen). Lærerne overlates til seg selv med tanke på å lære digitale ferdigheter (selv om det har dukket opp noen gode ressurser for dem som leter, f.eks. Del & Bruk-netteverket).

Utdanningsetaten i Oslo har de siste 6 årene brukt 274 millioner på "kompetansebygging og infrastruktur" for IKT. Etter å ha lest den siste rapporten fra prosjektet, er jeg ikke overbevist om at kommunen får maksimalt igjen for pengene sine. Jeg ville droppet dyre system-investeringer, og heller investert pengene i direkte kursing for lærerne. Gjerne i form av et fond, slik at lærerne selv kunne velge hva de synes de har bruk for og hvem som er den beste tilbyderen.

Rødgrønt humbug om smarte elever

Regjeringens talskvinner har vært ute i Aftenposten i dag og tatt selvkritikk for tilretteleggingen for smarte elever etter gårsdagens fokus på saken.

Det hjelper likevel fint lite, så lenge de konkluderer med at "det viktigste grepet man kan ta, er å gi systematisk tilpasset opplæring til alle elever" og "bedre tilrettelagt undervisning for alle elever er en bedre vei å gå enn å gjøre enkeltvedtak om spesialundervisning til spesielt intelligente barn". Det er jo akkurat dette som har vært strategien hele tiden!

Når vi har et prinsipp om at alle elever skal gå i de samme klassene uansett modenhet og ferdigheter, så er enkeltvedtak sikkerhetsventilen som skal redde de elevene som er for langt unna snittet. Dersom denne tryggheten fortsatt kun skal tilbys de svake elevene, så er de mest lærenemme fortsatt like dårlig stilt. Det hjelper ikke å ta selvkritikk, hvis man uansett fastholder den tidligere politikken.

Skolen svikter de smarteste barna

Dersom et barn ikke kan få sine læringsbehov dekket i vanlig klasse, skal det få et spesialtilbud. Aftenposten skriver i dag at slike "enkeltvedtak" omtrent aldri gjøres for de smarteste barna, og om hvordan en ny bok dokumenterer hvor galt det kan gå.

I jakten på "sosial utjevning" og "løfte de svake" svikter skolen en stor gruppe barn på systematisk vis. På den skolen der jeg har mine barn har rektor fått nei på "enkeltvedtak" og rett og slett konkludert med at problematikken "ikke står på dagsorden" i skolesystemet. Jeg husker selv tilbake på min egen skolegang, der jeg ble satt bakerst i klasserommet og bedt om å lese krimbøker under pulten, så jeg ikke skulle forstyrre de andre elevene.

Skolen er tydeligvis fortsatt lagt opp slik at de flinke får klare seg selv (eller ikke). Ikke bare er dette grusomt for barna det gjelder, men det er også veldig synd for Norge dersom vi går glipp av talenter som kunne hatt stor betydning for norsk samfunnsliv, forskning, kultur, næringsliv og utdanning når oljen snart tar slutt.

Lærerne: Økt lønn? Nei takk!

77% av skolebudsjettet går til lærerlønninger. Det betyr både økte lærerlønninger og økt antall lærere kun kan komme gjennom økninger i totalbudsjettet for skolen.

Store budsjettøkninger kommer ikke. Norge har allerede blant verdens høyeste skolekostnader pr. elev, og velferdstjenestene i Norge vil komme under økt press i årene som kommer.

Hvis vi øker antallet lærere, blir det ikke noe skikkelig løft i lærerlønningene.

Jeg skjønner ikke at lærerne finner seg i at fagforeningen deres jobber aktivt for å holde lønna deres nede med utspill som dette og dette og dette.


PS: Se denne lille bakgrunnshistorien om hvorfor vi alle bør foretrekke lærerlønninger over lærertetthet.

Lærerlønn vs. lærertetthet

I virkelighetens verden (som ikke alltid er synlig fra et fagforeningskontor) er følgende matematikk viktig:

Økning i lærerlønninger = økning i skolebudsjettet - kostnadsøkning for økt antall lærere*

Noen av oss ser for oss en lønnsøkning til lærerne på 30%. Andre ser for seg en kraftig økning i lærertettheten. I en verden der det ikke er sikkert at skolebudsjettet vil øke i det hele tatt er dette helt klart et prioriteringsspørsmål, der man må se på hva som er viktigst å øke: Lærerlønn eller lærertetthet.


Lønn: Lærerne i Norge tjener 34% mindre etter 15 års erfaring enn gjennomsnittet av folk med tilsvarnede utdanningsnivå. Lærerutdanningene sliter med å tiltrekker seg dyktige søkere - i den grad at myndighetene må innføre minimumskrav på karakteren 3 i norsk og matematikk. I Norge er lærerne mer underbetalt enn i alle våre naboland (spesielt Finland, som også gjør det langt bedre på internasjonale elevprøver). Norge ligger godt under OECD-snittet på denne statistikken.

Flere lærere: Norge har 33% flere lærere pr. elev enn Finland, 52% flere enn OCED-snittet og 123% flere enn Sør-Korea (som også skårer veldig bra på internasjonale prøver).

Forskning viser at kvaliteten på læreren er den avgjørende faktor for skolens bidrag til en elevs læringsresultater. På den andre siden kan vi lese følgende i Utdanningsdirektoratets "Utdanningsspeilet 2011": På tross av at flere studier har forsøkt [...], har man kun i marginale elevgrupper kunnet finne en viss sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater i Norge.




Å disponere økte skolebudsjetter til lønnsøkning for lærerne ser derfor ut til å være best for elevene, best for lærerne og best for landet forøvrig (som får frigjort arbeidskraft til andre formål). Å prioritere lærertetthet gavner bare lærernes fagforerning, i form av flere medlemmer.


* Ja, andre poster kan også endre seg, men de utgjør tilsammen kun 23%, hvorav det aller meste er kostnader for bygninger som ikke varierer så mye fra år til år.
Note: All statistikk er hentet fra Utdanningsspeilet 2011 (Utdanningsdirektoratet).

Singapore-matte

Jeg har tidligere skrevet om russisk matte.  Sjekk ut "Singapore-matte" på Klasseromsprat-bloggen! Veldig spennende.

Med verdens høyeste skolebudsjett skårer Norge kun gjennomsnittlig på internasjonale matteprøver. På tide å prøve noe bedre enn "Norge-matte"?