Velkommen til min blogg om bedre skole

mandag 5. desember 2011

Puh, ikke selvmord (Jonah, 14)

Jonah Mowry (14) har heldigvis bestemt seg for ikke å ta selvmord. Det var ingen selvfølge, for han har vurdert alternativet. Han er definitivt villig til å skjære seg selv, for det har han gjort siden 2. klasse. Vi kan alle få et innblikk i hvordan det er å bli mobbet, for Jonah har laget en hjerteskjærende video om hvordan han har det:


Jonah har fått svar. Her er en varmhjertet støtteerklæring fra Jonathan, som kom seg helskinnet gjennom to selvmordsforsøk før han var 12 og som byttet skole fire ganger pga. mobbing:



Nettverdenen flommer over av støtte, og av lignende historier.

Mobbing som går på liv og helse løs skjer også i Norge.  Selv om alle politiske nivåer må ha fokus på dette er det den enkelte skoles innsats som er viktigst. Derfor må alle foreldre, rektorer og lærere være årvåkne og ta opp mobbing om og om igjen. Selv ikke ett eneste tilfelle som disse er til å holde ut.

2 kommentarer:

  1. Hallo

    Jeg går på lektor utdanning, men har vært lite motivert for ¨å bli lærer det siste halve året. jeg er så glad for at jeg helt tilfeldig leste dette innlegget. Nå husker jeg hvorfor jeg ville bli lærer i utgangspunktet. det er fordi at det er som lærer man møter individer og kan hjelpe dem videre i livet. En god lærer oppdager at enkelte elever sliter, og det er lærere, ikke psykologene som tar det første grepet (så klart har forleder også et stor ansvar, men som lærer ser man elevene i en annen kontekst.) Og det er derfor jeg vil bli lærer, jeg vil hjelpe unge mennesker!

    så tusen takk for at du har denne bloggen, nå er det mye lettere å lese til eksamen;)

    mvh kommende lektor

    SvarSlett
  2. Hei,

    Tusen takk til deg som har en så riktig motivasjon for studiet ditt! Og tusen takk for at du skrev en så hyggelig kommentar på bloggen min. Det er hyggelig at du takker meg, men alt min blogg har gjort er å speile dine egne gode kvaliteter. Ta godt vare dem!

    og lykke til på eksamen. ;-)

    Beste hilsener,
    Petter

    SvarSlett