Retten til spesialundervisning omfatter ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og som derfor ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Spesialundervisning må ses i sammenheng med prinsippet om likeverd og skal sikre at også elever som for eksempel lærer senere enn gjennomsnittet, får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Særlig evnerike elever har allerede utbytte av opplæringen. For elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, vil prinsippet om tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3 gjelde. Søknader om spesialundervisning fra elever som fordi de er særlig evnerike og derfor ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan ikke innvilges.Hvilket grunnlag har Utdanningsdirektoratet for å slå fast at utbyttet fra opplæringen er "forsvarlig" og "tilfredsstillende" for alle elever som lærer raskt? Det er tvert imot mye som tyder på at skolen grovt svikter de flinkeste.
Mange hevder som Udir, at det ikke er så viktig med de evnerike barna "for dem går det jo uansett bra med". Det er imidlertid mange vonde historier fra evnerike personer som føler seg sviktet av det norske skolesystemet. I følge psykolog Cosmovici Idsøe ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger: "Uten tilpasset og utfordrende undervisning kan de i verste fall falle utenfor samfunnet, på linje med barn i andre enden av skalaen som mislykkes i skolen.".
Udir henviser de evnerike barna til "tilpasset opplæring". Om denne sier utdanningsdirektoratet selv at den er et uklart begrep som er "politisk - og ikkje fagleg - skapt", at opplæringen ute i skolene "slett ikke er så tilpassa" og at praksis i norske klasserom "har ført til at elevar blir underytarar". Skolens tilpassede opplæring har mer enn nok med å tilpasse til det brede spennet blant elever flest - den har ikke sjangs i havet til å favne dem som er veldig spesielle.
Med et pennestrøk innfører altså Udir en praksis som river bena under hele fundamentet til den såkalte enhetsskolen, nemlig at vi kan kjøre de fleste gjennom den samme kverna, fordi spesialundervisningen fanger opp dem med særskilte behov. Det kunne vært interessant å få denne tolkningen av opplæringsloven prøvd for en domstol. Men hvem skal stå på foreldrenes side for å ta opp denne kampen?
Neida, ikke noe problem at Oppl. §5 dreier seg rent om elever som sliter for å henge med (at dette var intensjonen da paragrafen ble skrevet blir beskrevet i autoritative http://www.universitetsforlaget.no/boker/juss/forvaltningsrett/katalog?productId=763877 (Helgeland ledet sekretariatet)) - rettighetene til elever som ligger foran bra sikret, rent formellt, gjennom Oppl. §1-3.
SvarSlettDette er veldig trist. Evnerike barn er like verdifulle som andre barn. Å ikke få undervisning som stimulerer er ille for et hvilket som helst barn. For de evnerike er det kanskje enda verre.
SvarSlettNorsk skole mangler kunnskap om evnerike barn. Lærerutdanning og spesialpedagogikk fjernet temaet for mange tiår siden. Disse ungene bruker 50% eller mer av tiden sin på å VENTE på å lære noe. Mange klarer dette fint, mange blir imidlertid også utagerende ELLER de "logger av" og drømmer seg bort. Takk for at du skriver om en glemt elevgruppe som trenr
SvarSlett