Bokanmeldelse: The Same Thing Over and Over

The Same Thing Over and Over: How School Reformers Get Stuck in Yesterday's Ideas beskriver reform etter reform i skoleverket, uten at skolene blir bedre.  Bokens forklaring er at skoledebatten henger igjen i løsninger og ordninger som ble innført for andre tider og andre formål enn de vi sikter på i dag. Den argumenterer på overbevisende måte for at skoledebatten trenger færre tabu-områder og mer reell diskusjon om en lang rekke tema.  Noen utvalgte eksempler:

• Er det riktig å gi én aktør monopol på å tilby offentlig skole i et geografisk område, eller hadde det vært bedre om flere alternativer ble tilbudt?
• Skal "lærer" være en livslang karriere eller et yrke man kan komme inn og ut av?
• Skal alle som bidrar til undervisningen være lærere, eller finnes det f.eks. roller som kan tilsvare  det en "sykepleier", "hjelpepleier" og "legesekretær" er på et sykehus?
• Skal hver skole selv produsere alt "innholdet" den tilbyr, eller kunne man kanskje hatt spesialiserte aktører som leverte undervisningstjenester på mange skoler?
• Finnes det virkelig én pedagogisk oppskrift som er riktig for alle barn, i alle kanter av landet og for alle som underviser?
• Er det kun de som har råd til å flytte til den skolekretsen de ønsker seg som skal få velge skole, eller bør alle få den muligheten?
• Når det er så stor utfordring å rekruttere de beste talentene til læreryrket i tilstrekkelig antall - er ansiennitet og studiepoeng de beste kriteriene for lærerlønn?

Bokens egne svar på slike spørsmål er en liberal skoleagenda: Å la mangfoldet få råde, la skoleorganisasjoner (offentlig eide og private) selv velge strategi og geografisk utstrekning, og la hver elev velge det som er riktig for seg. Hensyn til almennopplæring og sosial utevning ivaretas gjennom (1) offentlig finansiering som følger hver elev og (2) nasjonale minimumskrav til hva elever skal kunne, basert på et kjernepensum. Bokens viktigste bidrag er imidlertid å reise spørsmålene.

Frederick M. Hess har ikke akkurat det beste utgangspunktet for å overbevise et norsk publikum. Han er nemlig ansatt av the American Enterprise Institute, tankesmia bak de amerikanske "neocons" som sto sentralt i regjeringen til George W. Bush (for eksempel Paul Wolfowitz, John Bolton og Newt Gringrich).  I tillegg skriver han om det amerikanske skolesystemet og ikke det norske.

The Same Thing Over and Over er imidlertid verken brautende konservativ eller fjern fra norsk virkelighet.  Tvert imot virker det som om den amerikanske og den norske skolen har vært på helt parallelle reiser de siste hundre årene, noe som er sjokkerende for en som har blitt innprentet at det amerikanske skolesystemet er så... vel, amerikansk.  Hess underbygger argumentene med historiske tilbakeblikk til antikkens og til nyere tid, og med henvisning til resultater fra forskning og praksis. Han viser at ordninger det i dag er tabu å utfordre faktisk ble innført med helt andre mål enn de vi sikter etter i dag - noen gang stikk motsatt. Likeledes viser han at ordninger som var selvsagte før har blitt anatema i dag, selv om vi har de samme behovene som den gang.

Det vil være feil å plassere boken inn i en høyre/venstre-skala - til det er den for nyansert. Hess støtter eksempelvis Utdanningsforbundets advarsel mot ensidig fokus på test--resultater. Han betegner lærernes forventning om livslang og trygg ansettelse som "rimelig og forståelig", og han støtter dem i at vi trenger mindre administrativ belastning pr. lærer og færre mote-drevne reformer.

Jeg liker det gamle slagordet til Klassekampen: "Selv fanden leser Bibelen". Vi bør alle lese det beste fra alle sider av debatten, ihvertfall hvis vi er åpne nok til å la våre meninger bli utfordret. The Same Thing Over and Over er derfor obligatorisk pensum for alle som brenner for en bedre skole.


PS: Jeg skulle gjerne ha henvisninger til "de obligatoriske bøkene" fra andre sider av skoledebatten. Post tips i kommentar-feltet!


Oppdatering: Kom over en mer fyldig anmeldelse av boken på EducationNews.org.