"Velkommen etter", sier de som synes PISA får en alt for stor plass i skoledebatten. De har lenge pekt på at PISA ikke sier noe om viktige egenskaper vi ønsker å dyrke frem hos elevene. Utdanningsforbundets temanotat om PISA påpeker for eksempel at: "PISA måler ikke elevenes evne til samarbeid, fleksibilitet, omstillingsevne, kreativitet og empati." (s. 12). Personlig er jeg helt enig med Utdanningsforbundet i at dette er svært viktige egenskaper for elevene, både som mennesker og som fremtidige arbeidstakere.
I praksis betyr dette at skolesystem i to land som skårer likt på PISA kan være av forskjellig kvalitet, fordi det er forskjell på elevenes utvikling langs dimensjoner PISA ikke måler.
Det finnes to grunner til å trekke frem denne kritikken av PISA, en god og en dårlig:
Den gode grunnen er å peke på hvordan vi kan komplettere bildet PISA (og nasjonale prøver) gir, slik at vi kan få oversikt over den totale kvaliteten som leveres av vårt skolesystem. Elevenes utvikling av de egenskapene som ikke fanges opp av eksisterende målinger må vi skaffe oss informasjon om på andre måter. Arbeidet med dette vil være verdifullt i seg selv, for det vil bevisstgjøre både systemet selv og omverdenen om disse aspektene av skolens målsetninger.
Den dårlige grunnen til å kritisere PISA som "ikke komplett" er derimot når man egentlig ikke ønsker at kvalitet skal måles i det hele tatt. Da fremstilles kvalitet gjerne noe som kun kan forståes av lærere (og da etter kriteriet "vi gjenkjenner det når vi ser det"). Dette er humbug. Hvis en ikke engang klarer å definere kvalitetskriterier som kan gjenkjennes systematisk (dvs. måles), så er man over i mystikken og religionens sfære. Vi skal "tro" på skolen og pedagogene, og ikke stille spørsmål ved ting som overgår vår fatteevne.
Det er imidlertid en viktig ting til å si om PISA-kriteriene vs. samarbeid/kreativitet/fleksibilitet: De er ikke likestilte. Hva vil vi helst ha:
- En ingeniør som skårer høyt på matte og naturfag, men er lite kreativ?
eller - En ingeniør som skårer lavt på matte og naturfag, men er meget kreativ?
Med andre ord: Gode PISA-resultater er grunnleggende. De øvrige egenskapene er "multiplikatorer", som blir spesielt verdifulle i et skolesystem som er sterkt på basiskunnskaper.
Til syvende og sist er det nok ganske utenkelig at et skolesystem skulle være blant verdens beste totalt sett, uten at dette gav seg utslag i topp PISA-resultater. Selv om PISA ikke måler alt, kan vi ikke stikke hodet i sanden å innbilde oss at skolesystemet vårt akkurat nå er i verdensklasse.
Det var en god artikkel. Du har helt rett i at at PISA ikke gir hele bildet. Det er også en fare for at PISA-testene fører til at mange klasser bruker uforholdsmessig mye tid på øving til disse prøvene i forhold til mer bred undervisning. Hva er dine formeninger om dette?
SvarSlettTakk for spørsmålet.
SvarSlettHvis det er snakk om å gå igjennom formatet for en stor prøve i en time eller to, så er vel ikke det noe stort problem. Dersom det er snakk om en mer grunnleggende omlegging av undervisningen - "uforholdsmessig mye tid" - så er det et problem.
Jeg vil si at dette først og fremst er et spørsmål om god ledelse. At resultatmåling kan fremme suboptimal adferd er degligdags i næringslivet. En bedriftsleder kan "makse" et perioderesultat ved å spare på kvaliteten eller vedlikehold. En selger kan gi for mye rabatter for å nå et budsjett. Dette håndteres ved å føre tilsyn med virksomheten, ikke ved å droppe resultatmåling.
Fokus på resultatmåling er selvsagt et langt nyere fenomen i skolen enn i næringslivet. Det er vel rimelig å anta at både ledelsespraksis og måleverktøyene i seg selv vil ha kommet lenger om 10 og 20 år enn de har nå.