Et (lite) skritt i riktig retning

Stortingsmeldingen om ungdomsskolen som ble lagt frem i dag er et lite skritt i riktig retning. De positive punktene i mine øyne:

• 1,5 uketimer valgfag innføres
• Flere punkter som dreier seg om å legge til rette for at elever kan følge undervisning på høyere trinn dersom de er spesielt faglig sterke (forsering)
• Prøveprosjekt for "virtuell skole" (les: e-læring) i matematikk

Samtidig er Utdanningsforbundets kommentar nokså treffende: "Stortingsmeldingen beskriver situasjonen godt, men leverer overhodet ikke på tiltak. Her er det mye gammelt nytt og god vilje – og lite substans.". Til å være første Stortingsmelding om ungdomsskolen på 40 år er det lite action. Spesielt kapitellet om styrking av lærernes ferdigheter i klasseledelse (kap. 9) er i realiteten én lang festtale. 

Det negative:

• Som ventet sier Regjeringen nei til forslaget fra dens egen arbeidsgruppe "Matematikk for alle!" om å dele matte-undervisningen i to. Jeg oppfatter dette som rent ideologisk begrunnet, selv om det i meldingen begrunnes med at dette har vært prøvd før med lite hell og med referanse til forskning (begge deler er kreative tolkninger av fakta).
• Igjen er det manglende fokus på lærernes kunnskaper i de fagene de underviser i. Meldingen refererer til at "en av OECDs anbefalinger er styrking av lærernes kompetanse i fagene, og ekspertgruppen trekker i den forbindelse spesielt fram matematikk, sammen med naturfag" (kap. 5). Dette følges overhode ikke opp. Det virker på meg som om ikke denne Regjeringen (og kanskje ikke KD/UDIR) har noen som helst forståelse for at det å lære bort akademiske fag krever en solid teoretisk forankring, ikke bare evnen til å mekanisk utføre de oppgaver som elevene skal settes i stand til å løse.  Når en elev spør "Hvorfor kan vi ikke dele på 0?" eller "hva er tiden?", så får hun sannsynligvis ikke fullgodt svar med mindre læreren har betydelig kunnskap i faget på høyskole- eller universitetsnivå.

EDIT: Høyre setter valgfag opp mot norsk og matte. Argumentet er relevant, spesielt så lenge Norge har så dårlige resultater i disse fagene. Jeg tror imidlertid at problemet ikke er for få skoletimer i disse fagene, spesielt ikke på ungdomstrinnet. Mye tyder på at nøkkelen til bedre resultater i kjernefagene er dyktige lærere, gode læreplaner/lærebøker, gode systemer for å fange opp dem som sliter (vurdering for læring/kartleggingsprøver) og nivåtilpasset opplæring.

Trenger vi eliten?

Noen ganger er det svært viktig å ha noen "på topp".  For eksempel viser det seg at sjansene til familier i U-land til å komme ut av fattigdom avhenger av utdanningsnivået til den best utdannede personen i familien - de andres utdannelse spiller mindre rolle.

Kanskje er det slik med kunnskapsøkonomier også - at man er avhengig av hvor god "eliten" er.  I så fall er følgende matematikk-resultater fra de siste PISA-undersøkelsene nokså dystre for Norge:

Skal vi gå fra å leve av olje til å leve av kunnskap har vi noen utfordringer foran oss...

Russisk matematikk, ja takk!

På Smeaheia lærer vanlige barn matematikk dobbelt så fort og trives (se innslag på Vestlandsrevyen).

Hvorfor insisterer vi på norske læreplaner og lærebøker, når det tydeligvis finnes langt bedre?

Mer om Smeaheia-prosjektet her.

McKinseys oppskrift

I et tidligere innlegg lovte jeg å komme med en oppsummering av McKinsey-rapporten "How the world's most improved school systems keep getting better".

Mens mine notater fortsatt ligger på nattbordet har Bjarte Reve publisert et innlegg i Asker og Bærum Budstikke som gir en del av essensen.

Til den som er virkelig interessert vil jeg likevel anbefale å lese rapporten. I motsetning til typiske slike rapporten har den få "one size fits all-løsninger", og viser hvordan man må bruke forskjellige virkemidler avhengig av kulturell kontekst og hvilket nivå et gitt skolesystem er på.

Gi tips om blogger om norsk skole

Jeg har ikke funnet så mange blogger om norsk skole (de jeg vet om er lagt inn i "Andre skriver" i høyre marg). Hra du tips til blogger om norsk skole? Legg inn i kommentarfeltet!

Betale for gode lærere

Det er på tide å øke lønnen til norske lærere. 

For å bli lærer i Singapore må man være blant topp 30% på videregående. I Finland må man være topp 20%, og i Sør-Korea topp 5%. Det disse landene har til felles er at de gjør det mye bedre på internasjonale skoleprøver enn det Norge gjør. Det er kanskje ikke rart, når kravet for å bli lærer i Norge er å ha 3ere i matte og norsk.

En McKinsey-rapport utgitt nylig tar for seg rekruttering av topp lærere. Det viser seg at lønn - både grunnlønn og premiering for resultater - er et meget viktig tiltak for å gjøre yrket mer attraktivt. Det viser seg at Norge betaler lærerne dårligst i rapportens utvalg:

Selv om man skulle trekke ut oljen av BNP, vil Norge plassere seg omtrent som Sverige på listen over (0.76/0.86), med andre ord langt under snittet og langt under de landene som har de beste skolene. For å ta igjen Finland trengs det 23% økning for lærere med 15 års erfaring, og for å ligge på OECD-snitt må vi 35% opp.

Vi må kreve mye av lærerne i årene som kommer, både med tanke på læringsresultater og endringsvilje. Da må vi også være villige til å motivere de aller beste kandidatene til å både bli og forbli lærere.

Oppmerksomhetstrening - gode resultater med uvante metoder

Det finnes øvelser som vitenskapelig dokumentert gir en rekke gunstige virkninger, f.eks.:

• Forbedret evne til konsentrasjon og fokus
• Mindre uro
• Økte selvtillit of mestringsfølelse
• Økt tendens til medmenneskelighet og altruistisk handlingsmønster
• Bedre helse

I tillegg er det indikasjoner på at disse øvelsene motvirker ADHD hos barn, og de som driver med disse øvelsene melder om økt livskvalitet og livslykke.

Så hvorfor er ikke disse øvelsene - kalt "mindfulness training" mer utbredt? Jeg tror det er grunnet fordommer. For det første innebærer disse øvelsene meditasjon, som blir litt vel mystisk og ukonvensjonelt for mange. For det andre er mange av de som driver med dette i dag enten Buddhister eller personer med et visst New Age-preg. 

Oppmerksomhetstrening (som det kalles på norsk) brer imidlertid om seg, også i Norge. De grunnleggende teknikkene blir brukt til blant annet stressmestring og smertelindring. 

Flere og flere ønsker oppmerksomhetstrening i skolen. Konsentrasjonsevne, stressmestring og gode sosiale ferdigheter er veldig gode utgangspunkter for læring. I USA er det en rekke initiativer for dette (eksempler her og her). Jeg tror imidlertid ikke vi i Norge er klare for at ungene mediterer i skoletiden under oppsyn av over-harmoniske lærere med buddhistiske parafernalia og milde stemmer. Først må de voksne oppdage verdien av å trene sinnet. Jeg har tatt de første stegene, og liker resultatene så langt.