Første post: Om "vurdering for læring"

Jeg trodde at skoleforskere må være en tørr gjeng. Dette fyrverkeriet av et foredrag med Dylan William overbeviste meg om det motsatte. Er du overhode interessert i skole anbefaler jeg å sette av tiden.

Dylan William mener å ha vitenskapelig grunnlag for å fastslå at det som er avgjørende for hver elev er hvor bra læreren er. Det spiller liten rolle hvilke fagplaner man har, om man har ny eller gammel skole, godt eller dårlig miljø på lærerværelset, privat eller offentlig, og så videre. '

Videre påpeker han at siden lærere utøver sitt yrke i mange titalls år, så er reform av lærerutdanningen et svært saktevirkende middel for å forbedre skolen. Det viktige er å hjelpe de eksisterende lærerne til å bli mer effektive.

Å oppnå dette gjøre ifølge William ikke ved å sende dem på kurs for å holde foredrag for dem om det nyeste innen hjerneforskning eller belære dem om hvordan de bør undervise. Det som gjør størst forskjell mellom lærere er hver enkelts evne til å bruke enkle evalueringsteknikker i undervisningen for hele tiden å sjekke alle elevene forståelse og basere videre undervisning på dette. Dette er "vurdering for læring", som er det aller viktigste elementet i å forbedre skolen, sier han.

Personlig ble jeg overbevist av William om at vurdering for læring er viktig, men det høres ikke troverdig ut at dette skal være det eneste vi behøver å gjøre for å løfte skolen kraftig.

Jeg humret forresten litt over spørsmålet fra Utdanningsforbundet på slutten, tydeligvis stilt for å føre opp William som en alliert i kampen mot resultatmåling av den typen som gjøres i PISA og TIMSS-testene. De likte neppe svaret, som var at hvis man bruker "vurdering for læring" riktig, så vil elevene oppnå bedre resultater enn hvis man fokuserer utelukkende på prøvetrening ("teaching to the test").