Barn må få lov til å være barn!

En skillelinje i skoledebatten:

På den ene siden

"Barn må få lov til å være barn": Læringspress overfor barna må begrenses, spesielt for de minste. De må ikke behandles som små voksne. Barna har en rett til å ha en barndom pleget av lyst og lek, og fri for stress og press. I den grad små barn skal ha undervisning, skal de "lære gjennom lek".

På den andre siden

"Barnas potensial må ivaretas": Vi kan ikke ha en lekeskole. Man lærer aldri så raskt som i barndommen, så det gir bedre resultater å drive målrettet undervisning for de minste. Gjør man ikke dette svekker man kunnskapen deres etter endt skolegang. Det betyr at man ikke ivaretar det potensial de har, og tar fra dem yrkesmessige og personlige muligheter i det videre livet.

Hvem har rett?

Kanskje begge sider har noe å lære av hverandre. Når jeg ser på mine egne barn, så er de helt rå "læringsmaskiner". Min rolle i deres læring (hjemme) er stort sett å stimulere nysgjerrighet, interesse og motivasjon for et tema. Dette gjør jeg ved å vise entusiasme, gi ut noen "lokkebiter" og svare på spørsmål. Det finnes ikke fnugg av læringspress, men det skjer masse læring. Så jeg er overbevist om at man kan ha store ambisjoner for hva barn skal lære, uten å øve "læringspress" eller ta fra dem barndommen. De "leker seg ikke til kunnskap", de tar del i en læringsprosess som jeg initierer og tilrettelegger.

På den andre siden skjer læringen mye mindre formelt enn i en typisk skolesituasjon, og akkurat hva som læres på en gitt dag er mer opp til barna enn til meg. Undervisningen tilpasses barns naturlige adferd. Når man skal "øke læringstrykket" for de minste bør man kanskje være forsiktig med å overføre metoder fra høyere trinn direkte. Karakterer, akademisk undervisningsopplegg og krav til eleven om læringsresultater bør kanskje vente til barna blir litt eldre.

[Nå kan det hende at begge sider av debatten vil hevde at jeg stort sett har gitt dem rett, og det er dette de har ment hele tiden. Det er i så fall en nyttig innsikt som betyr at forskjellen ligger mer i retorikk enn i substans.]

Et godt eksempel kan være tilnærmingen i til Montessori [se 1. minutt av videoen, resten er om et annet interessant tema].