Et strakstiltak

Som SVs Utdanningsministere har lagt stor vekt på sosial utjevning i skolen - kanskje større vekt enn på å øke nivået generelt. De sosiale forskjellene har imidlertid økt under disse ministerne, så de må kunne sies å ha mislyktes.

Allerede i 2006 publiserte Utdanningsdirektoratet en rapport om hva man kunne lære fra Finland med tanke på støtte og spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet skriver følgende:

En studie viser at Norge har mye å lære av Finland når det gjelder spesialundervisning og andre former for støtteundervisning. [...]

Finland har et system med støtteundervisning som bidrar til et differensiert opplæringstilbud. Terskelen for å iverksette støttetiltak i skolen er lavere i Finland enn i Norge. Slik støtteundervisning kan oppfattes som en ordning mellom ordinær undervisning og spesialundervisning i Norge. Tilgang forutsetter ikke enkeltvedtak. Studien indikerer at Norge bør se nærmere på slike støttetiltak for å få til bedre tilpasset opplæring for alle elever i tråd med norsk lov og læreplanverk.

Problemet i Norge er at terskelen for å sette inn ekstratiltak er så høy. Man må ha et såkalt enkeltvedtak i PP-tjenesten, som er en byråkratisk affære som skjer langt utenfor skolens kontroll og fører til at elever er utenfor i mange måneder før tiltak blir satt inn. Her har man ønsket å sikre elevenes rettigheter (til å anke vedtak o.l.), men glemt hvor mye det haster med tidlig innsats. Paradokset er at lærere har anledning til å sette ufaglærte assistenter til å støtte elever med spesielle behov, men ikke å sette inn ekstra pedagogiske eller spesialpedagogiske ressurser.

Det er komplett uforståelig for meg at offentlige utredningen "Rett til læring" (NOU 2009:18) ikke diskuterer dette problemet overhode.

Lærerne som omgås eleven til daglig bør kjenne behovet god nok til å kunne ta avgjørelser om innsats med støtte- og spesialundervisning. Hvis de ikke gjør det er ikke svaret PP-tjenesten, men snarere det aller første jeg tok opp i denne bloggen: Vurdering for læring.

Selvsagt må tyngre saker innen spesialpedagogikk utredes og avgjøres av personell med rett spesialpedagogisk kompetanse. Men det store flertallet faller ikke inn i den kategorien. De sakene bør avgjøres og håndteres på hver enkelt skole. Ressurser fra PP-tjenestene bør i den sammenheng overføres til skolene. Dette er et strakstiltak som vil gi umiddelbare resultater for mange barn som sliter på skolen. Og for SV, som kan få noen konkrete skolepolitiske resultater å vise sine velgere.



OPPDATERING: Allerede i Stortingsmeldingen "...og ingen sto igjen" skriver Regjeringen:

"Departementet vil vurdere å endre opplæringsloven § 5-3 slik at en skole i visse tilfeller kan tilby spesialundervisning etter enkeltvedtak uten at det foreligger sakkyndig vurdering" og "...foreta en gjennomgang av erfaringene med det statlige spesialpedagogiske støttesystemet og foreslå eventuelle endringer".

Skuffende at dette ikke er fulgt opp!