Utdanningsforbundet har ingen fremtidsvisjon

Denne bloggen kom i stand etter at jeg skjønte hvor dårlig det står til med norsk skole. Siden har jeg jaktet på idéer til forbedring.

Det var svært naturlig å besøke Utdanningsforbundets hjemmesider. De skal jo være talerør for 150.000 pedagoger, og burde være i god posisjon til å ha en fremtidvisjon for skolen. I dokumentet ”Verdiar og Prinsipp for Utdanningsforbundet” fant jeg disse kun punktene:

• Nasjonale standarder
• God tilgang på ressurser
• Styrke barnehagen som viktig del av utdanningsløpet
• Forsvare danningsaspektet/motvirke instrumentelt læringssyn
• Trygge, profesjonelle og faglig kompetente lærere
• Rett til likeverdig utdanning, tilpasset opplæring og spesialundervisning (ved behov)
• Godt læringsmiljø
• Offentlig utdanningssystem med sterk og klar statlig styring
• Gratis utdanning for alle
• Hindre utbytte i private utdanningsvirksomheter

Dette er tidenes hakeslepp. Bortsett fra de punktene som er rene festtaler  (profesjonelle lærere, godt læringsmiljø osv) er jo dette bare oppgulp av gamle og utprøvde idéer fra en politisk ytterfløy. Man er først og fremst opptatt av hva man er imot (privatskoler, nasjonale prøver og desentralisering). Jeg hadde trodd at det ville være ihvertfall et snev av fremtidsvisjoner blant lærernes representanter.

Det finnes noen radikale tanker: "Vi tek avstand frå marknadsorienterte styringsideologiar. Vi vil arbeide for at det blir nytta demokratiske styringssystem utan preg av marknadsorientert målsstyring.". I en tid der selv Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å regulere markedsøkonomien snarere enn å avvikle den, må jo dette kalles et ambisiøst reaksjonært prosjekt. Men det bringer verken den norske skolen eller lærerne som gruppe fremover.

De lærerne jeg kjenner er mer opptatt av resultater i klasserommet enn av å kjempe for marxistiske styringsprinsipper. Beslutningen om å bli lærer springer som regel ut av engasjement og ambisjoner på egne og elevens vegne. Utdanningsforbundet svikter dette engasjementet og disse ambisjonene.

Frontkjemperne i kampen for kunnskapssamfunnet fortjener en bedre fagforening enn dette.