Velkommen til min blogg om bedre skole

lørdag 13. november 2010

Reform-bøller

Jeg skal ikke utgi meg for å være ekspert på New Yorks skolesystem, men tapet av Joel Klein som skolesjef er helt klart et slag. Da han tok over for åtte år siden slet New York-skolene - et skolesystem dobbelt så stort som den norske skolen - med enormt frafall og katastrofale prøveresultater. Bare de siste fire årene har frafallet minsket med 20% og prøveresultatene er forbedret. Klein styrte med hard hånd - stengte mislykkede skoler, gav rektorer bredere fullmakter til å fikse skolene sine og jobbet aktivt for å øke tilbudet av privatskoler.

Dette skjer kun en måned etter at den hardeste hånden av dem alle - skolesjef Michelle Rhee i Washington D.C. - gikk av etter at sjefen hennes tapte ordførervalget der. Rhee har kjørt på med kontroversielle reformer, og er kjent for å ha sagt at samarbeid og konsensus er "overvurdert". Hun fikk utrettet mye, men hennes kontroversielle linje kostet etter alt å dømme ordføreren jobben. På hjemmesiden sin beklager hun tapet av Klein.

Også her hjemme har vi eksempler på skoleledere med gode resultater som har blitt beskyldt for autoritære metoder, for eksempel direktør Astrid Søgnen i Utdanningsetaten i Oslo.

Hva er rett måte å reformere et skolesystem på? Er det å sette på en tøffing som kompromissløst trer forandring ned over skoler og lærere med varierende endringsvilje? Eller er det bedre å fortsette med ledere som velger "samarbeidslinjen"?

Kanskje avhenger svaret av hvor dårlig det står til, og hvor stor motstanden mot forandring er.

1 kommentar:

  1. Three Lessons for Would-Be Reformers
    Frederick M. Hess
    Director of Education Policy Studies, American Enterprise Institute

    ...
    Second, it's a big mistake to imagine that things would have been different in D.C. if only Rhee or Fenty had been "nicer." Education reformers love to talk about the importance of consensus and stakeholder "buy-in". Now, if the goal is to improve a reasonably performing school or district, that's a viable strategy. But Rhee was hired to clean up a disaster zone. You can't do that without bruising feelings. When jobs are at stake and schools are being closed, there's little incentive for those at risk to do anything but push back. When it comes to troubled systems, even a thousand get-to-know-me sessions and stakeholder roundtables won't suffice. Rhee can testify to this, because she held scores of community conversations in 2007-08 when pursuing desperately needed school closings--only to be slammed for inadequate efforts to garner input or secure community buy-in.

    SvarSlett