Ledelsesguruer i skolen

Næringslivet blir konstant overøst med de siste ledertrender fra ledelsesguruer, ofte professorer i økonomi og ledelse som hadde litt mer næringsvett enn kollegene.  Allerede på 50-tallet fikk man Management By Objectives, og siden har det vært Total Quality Management, Management by Walking Around (jeg kødder ikke), In Search of Excellence, Business Process Reengineering, From Good to Great, Voice of the Customer, Six Sigma, Knowledge Management, The War for Talent, Service-Oriented Architecture, Financial Engineering og tonnevis av andre kokebokoppskrifter på hvordan organisasjonen skal bli vellykket.

Det virker som om skolesektoren har sin egen versjon av dette. Når jeg prøver å sette meg inn i hva som foregår kommer jeg stadig over nye teorier og prosjekter i skolen: Skolebasert vurdering, Tidlig Innsats Early Years (TIEY), Nasjonal Satsing på Vurdering for Læring, Bedre Læringsmiljø (2009-2014), Læringsstiler,    Lærende Skoler, Prosjekt Helhetlig Skoledag,  Ståsteds- og Organisasjonsanalyse, osv. osv.

En skoleledelse er typisk kun en rektor og et par inspektører, og kan ikke basere seg på å gjennomføre alle de oppleggene som presenteres på forskjellig hold. Akkurat som vellykkede bedriftsledere gjør det, bør de nok få anledning til å selv sette sammen det opplegget de mener vil lykkes på deres skole.

Det er kanskje viktig å unngå for mye sentralstyring fra Utdanningsdirektoratet?