Prof. Jambor viser seg imidlertid å være temmelig kritisk, og mener at koreansk skole er så fokusert på prøveresultater at andre aspekter av læring (kreativitet, etc.) lider. Han skriver til meg:
Despite the fact that Korean education does well on paper (statistics), because of the strong focus of the Korean education system to train students to do well on the tests, there is a clear lack of preparation in all other areas of education, including promoting creative thinking and so on ... Effectively, Koreans artificially generate the results, and this does little in providing students a well rounded form of education. Of course, the strong point is that students do well on the tests but there are those aspects of the education system which the tests fail to measure all together and these areas are completely neglected, therefore, I'm working hard to improve the overall Korean system of education so that students can be educated, based on a more holistic educational approach.På oppfordring fra meg har Jambor lagt ut noen sider med informasjon om forskjellige aspekter av koreansk utdanningssystem (se lenker nederst i denne posten).
Selv om det er vanskelig å finne info på engelsk har jeg funnet litt om hva systemet mener om seg selv, ført i pennen av Hee-Chan Lew fra Korean National Institute of Education. Hee-Chan gir på mange måter Jambor rett:
Traditionally, ... the emphasis on the examination without internal motivation for learning has made it difficult for students to have real understanding and to develop reasonable and productive thinking abilities. It demands students to accept mechanically undigested content organized around topics frequently appearing in the examination. As a result, it becomes almost impossible for students to nurture an investigative attitude and a desirable mental habit.
Hans rapport om utviklingen i koreansk matematikkundervisning tyder imidlertid på at Korea har sett disse problemstillingene og gjort noe med dem:
- På 90-tallet fikk Korea topp-resultater på TIMSS-prøvene, men samtidig tydet de på mange problemer:
- elevene manglet mestringsfølelse og mislikte faget
- store forskjeller mellom kjønn og by/land
- utbredt privat tilleggsundervisning pga manglende tillit til offentlig skole
- overveiende bruk av "forelesning" i undervisningen
- lite bruk av teknologi som PC og kalkulator
- manglende overføring av faget til problemløsning i dagliglivet - Som svar på dette ble det innført nye fagplaner (såkalt "7th curriculum"). Fokus i reformen var:
- Læring av grunnleggende matematiske konsepter og prinsipper gjennom arbeid med konkretiseringsmateriell og med problemstillinger hentet fra dagliglivet
- Læring av matematisk modellering gjennom matematisk problemløsning
- Positive holdninger til faget ved å knytte det til virkelighetens verden - Matematikkundervisningen ble endret langs tre hovedakser:
- Bort fra test-orientert pugging og mot mer genuin læring gjennom f.eks. tematisk diskusjon, prosjektarbeid, strategispill og gruppearbeid
- Bruk av software med betydelig pedagogisk potensial, som f.eks. LOGO (utforskning av matematikk i en mikro-verden), LiveMath (gode funksjoner for symbolsk manipulasjon), GSP og Cabri (enkel konstruksjon og dynamisk transformasjon av geometriske figurer) og Excel
- Bort fra kun regneoppgaver som evalueringsform, til også å bruke prøver med åpne svar, observasjon av hver enkelt elev, muntlige prøver og multiple choice prøver.
Jeg skal fortsette å søke etter kunnskap og erfaringer fra Korea som kan ha en betydning for norsk skole. Enn så lenge, her er Paul Jambors lenker:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar